Fakta om møllartene
Man regner med at det finnes rundt 160 000 arter av møll i verden. I Norge er tallet rundt 80, hvis man ser bort fra enkelte arter av småsommerfugler.
Av disse artene er det imidlertid bare ca. 12 arter som regnes som egentlige skadedyr, og av disse er bare 4 av artene vanlige.
I denne artikkelen kan du lese om de fleste av de møllartene som regnes som skadedyr i Norge. Noen steder er det lenker til mer utdypende artikler om de enkelte møllartene.
Vanlige møllarter
Av de møllartene som regnes som skadedyr, er artene nedenfor de vanligste i norske husholdninger.
Klesmøll
Klesmøll (Tineola bisselliella) er svært lik pelsmøllen. Den mest iøynefallende forskjellen er at pelsmøllen har tre svarte flekker på hver vinge, noe klesmøllen ikke har. Flekkene kan imidlertid slites bort.
Klesmøllarver lever av organiske materialer som ull, pels, silke, fjær, hår og lignende. De finnes derfor ofte i tekstiler som gamle klær, tepper, møbeltrekk osv.
Pelsmøll
Pelsmøll (Tinea pellionella) ligner – som nevnt ovenfor – på klesmøll, men den mest iøynefallende forskjellen er de tre svarte flekkene på hver vinge. Pelsmøll kan imidlertid også forveksles med frømøll, som også har svarte flekker på vingene.
Pelsmøllarver lever først og fremst av pels, hår, fjær og tekstiler, men kan også leve av enkelte andre materialer, for eksempel visse tørrvarer.
Tofarget frømøll
Tofarget frømøll (Plodia interpunctella) er lett å skille fra andre møll fordi den øverste tredjedelen av vingene er lysegrå, mens den resterende delen er kobberrød. De kan imidlertid forveksles med melmøll fordi de to artene lever på de samme stedene og forårsaker de samme skadene.
Larvene til den tofargede frømøllen kan spise et bredt spekter av plantematerialer, men i hjem og bedrifter angriper de hovedsakelig tørre matvarer som rosiner, mel, krydder, nøtter, brød, frokostblandinger, pasta, ris, tørket frukt, frokostblandinger osv. De finnes også av og til i andre matvarer som sjokolade, kakao, pulverkaffe osv.
Frømøll
Frømøll (Hofmannophila pseudospretella) har mange svarte flekker på vingene og kan derfor forveksles med pelsmøll, som bare har tre flekker på hver vinge.
Frømøllarver er nærmest altetende og kan overleve på nesten alt plantemateriale så vel som en rekke animalske materialer. De kan også angripe tekstiler, men i praksis er det oftere klesmøll og pelsmøll som gjør dette.
Mindre vanlige møllarter
Nedenfor er 6 av de mindre vanlige møllartene som også regnes som skadedyr. Merk at alle artene nedenfor stort sett bare finnes i næringsmiddelbedrifter og bare sjelden i private husholdninger.
Klistermøll
Klistermøll (Endrosis sarcitrella) er lett å kjenne igjen fra andre møllarter på de karakteristiske hvite «skuldrene» – den øvre delen av vingene.
Klistermøllarver er nærmest altetende, men de er ikke lenger et utbredt problem i norske husholdninger. Det skyldes at de bare formerer seg i svært fuktige miljøer, og de fleste moderne hjem er altfor tørre til at de kan trives der.
Melsmalmott (melmøll)
Melsmalmott (tidligere kalt melmøll – latin: Ephestia kuehniella) ligner veldig på de tofargede møllene fordi de utvikler seg ensartet, lever på de samme stedene og angriper mange av de samme matvarene. Melmøll er imidlertid mye sjeldnere i husholdningene enn de tofargede frømøllene.
Melsmalmottens larver lever hovedsakelig av mel, fordi hunnmøllene foretrekker å legge eggene sine i mel. Larvene kan imidlertid også spise en rekke andre tørre matvarer som korn, frokostblandinger, gryn osv.
Kakaomøll
Kakaomøll eller kakaosmalmott (Ephestia elutellea) er også kjent som høymøll eller tobakksmøll og er svært lik melmøll og daddelmøll. Kakaomøll er en del av gruppe man med fellesbetegnelse kaller sjokolademøll.
Kakaomøllarvene lever hovedsakelig av tørre planteprodukter som kakaobønner, nøtter, tørket frukt og tobakk. Den kan også angripe frokostblandinger, tørket kjøtt, dyremøkk, tørt treverk og døde insekter i insektsamlinger, for eksempel.
Daddelsmalmott (daddelmøll)
Daddelmøl eller daddelsmalmott (Cadra cautella) er også kjent som fikenmøll og mandelmøll og blir ofte forvekslet med kakaomøll og rosinmøll. Daddelmøl er en del av gruppe man med fellesbetegnelse kaller sjokolademøll.
Daddelmøllets mange kallenavn illustrerer godt det brede spekteret av matvarer den angriper. Dette inkluderer tørket frukt som dadler, fiken, rosiner, svisker osv., men også korn og kornprodukter, bønner, korn, mais, ris, nøtter, sjokolade osv. Larvene kan også være kannibalistiske og spise sine søsken.
Tapetmøll
Tapetmøll (Trichophaga tapetiella) skiller seg veldig fra andre skadedyrmøll på grunn av utseendet; hodet og den nedre halvdelen av vingene er hvite, mens den øvre halvdelen av vingene er mørke.
Tapetmøllen lever hovedsakelig av animalske materialer som fjær, pels, skinn, lær og lignende. Tapetmøll trives bare i fuktige miljøer og er mye mindre vanlig i dag enn tidligere.
Humlebolvoksmott (humlebolmøll)
Humlebolvoksmott eller humlebolmøll (Aphomia sociella) er en av de større møllartene og kan bli opptil 2 cm lang og ha et vingespenn på opptil 4 cm.
Larvene til Humlebolvoksmotten lever av et stoff som finnes i insektreir – særlig i humlekuber, men også i vepsebol, fuglereir og honningbikuber.
Vinmøll
Vinmøll (Oinophila v-flava) skiller seg fra andre møll som regnes som skadedyr, ettersom de ikke angriper mat eller tekstiler.
I naturen lever vinmøllarvene hovedsakelig av barken på små trær og busker. I husholdninger og bedrifter finner man dem hovedsakelig i fuktige kjellere der de lever av mugg på vegger, men de kan også angripe mugne korkpropper (f.eks. i vinflasker) og visse tørkede matvarer.
Rosinmøll
Rosinmøll (Cadra figulilella) også kjent som fikenmøll forveksles ofte med daddelmøll.
Larvene til rosinmøll lever hovedsakelig av tørket frukt som rosiner, fiken, dadler osv., men også av skadede eller mugne druer på vinranker. Rosiner angripes helt til de blir for tørre. I tillegg kan rosinmøll også spise kakaobønner, cashewnøtter og nedfallne bær.
Andre navn
Husmøll
Husmøll er en løs betegnelse som brukes om møll som trives i hjemmet. I praksis brukes betegnelsen først og fremst om klesmøll, men den brukes også om pelsmøll, frømøll og tofarget frømøll (ettersom det er disse møllene som er vanligst i norske hjem).
Ordet husmøll oppsto sannsynligvis på 1800- eller 1900-tallet, da klesmøllen var et stort problem i norske hjem. Dette forklarer også begrepets spesielle tilknytning til klesmøll.
Tøymøll
Tøymøll er en fellesbetegnelse på møll som legger eggene sine på tekstiler. Larvene lever vanligvis av tekstilet de klekkes på og skader det derfor også.
Når vi snakker om tøymøll, tenker vi først og fremst på klesmøll og pelsmøll, da det er disse to artene som i hovedsak angriper klær. Frømøll kan imidlertid også angripe tekstiler og er derfor også inkludert i dette begrepet.
Matmøll
Matmøll er en fellesbetegnelse for møll som legger eggene sine på mat. Larvene lever av maten de klekkes på og gjør derfor også skade på den.
Selv om matmøll omfatter alle møll som legger egg på mat, brukes begrepet hovedsakelig om frømøll og tofargede frømøll, siden de er de vanligste matmøllene i Norge.
Teppemøll
På norsk brukes betegnelsen teppemøll kun om møll som angriper tepper. Det er ikke en spesifikk art, men en fellesbetegnelse.
Dette kan skape forvirring da Trichophaga tapetzella på engelsk kalles «tapestry moth» eller «carpet moth», som best kan oversettes til tapetmøll og teppemøll.