Veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae)

av

Veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae), ofte bare kalt spinnmidd, er blant de vanligste og mest plagsomme skadedyrene i drivhus. De angriper også stueplanter, hageplanter og planter i naturen. Arten kalles noen ganger lindespinnmidd, men det er samme art. Spinnmidd kan raskt bygge opp store bestander og forårsake omfattende planteskader, særlig under varme og tørre forhold.

Denne gjennomgangen forklarer forekomst, fødeplanter, skader, livssyklus og hvordan spinnmidd best kan forebygges og bekjempes under norske forhold.

Forekomst

Spinnmidd forekommer over hele Norge, både i drivhus og utendørs i vekstsesongen. De er spesielt vanlige:

  • I drivhus og veksttunneler

  • På stueplanter

  • I kjøkkenhager og prydhager

  • På frukttrær, bærbusker og buskvekster

Angrep er mest utbredt i varme perioder med lav luftfuktighet.

Føde og vertsplanter

Spinnmidd kan angripe over 200 ulike plantearter, noe som gjør dem til et betydelig problem for både hobbygartnere og profesjonelle dyrkere.

Vanlige vertsplanter inkluderer:

  • Agurk, tomat, bønner, erter og salat

  • Jordbær, solbær, blåbær og bringebær

  • Frukttrær

  • Prydplanter og blomster

  • Mange typer stueplanter

De suger plantesaft fra bladene og svekker planten gradvis.

Skader på planter

Spinnmidd forårsaker både synlige og fysiologiske skader:

  • Grålige eller gulprikkede blader

  • Etter hvert døde flekker i bladvevet

  • Blader som tørker inn og faller av

  • Redusert vekst og avling

  • Brunfarging og visning av blomster

  • Fint spinn på blader og skudd

Ved kraftige angrep kan hele planten dø.

Bekjempelse – overordnet prinsipp

Effektiv bekjempelse handler først og fremst om å balansere forholdet mellom spinnmidd og nyttedyr, særlig rovmidd. Kjemiske eller mekaniske tiltak bør bare brukes som supplement eller i nødstilfeller.

Den viktigste og mest bærekraftige løsningen er biologisk bekjempelse.

Trinnvis bekjempelse av spinnmidd

1. Identifisering

Før tiltak settes inn, må spinnmidd bekreftes:

  • Bruk lupe og undersøk undersiden av bladene

  • Se etter mider, spinn, tomme huder (eksoskjeletter) og egg

  • Hold et hvitt A4-ark under bladet og skrap undersiden forsiktig

  • Mider som faller ned på arket blir lettere synlige

Spinnmidd kan være grønne, gule, oransje, røde eller brunlige og er svært vanskelige å se uten hjelpemidler.

2. Fjern sterkt angrepne blader

  • Klipp bort de mest infiserte bladene

  • Dette reduserer bestanden raskt

  • Destruer bladene umiddelbart – ikke legg dem i kompost

3. Bruk av rovdyr (viktigste tiltak)

Biologisk bekjempelse er den mest effektive og skånsomme metoden.

Vanlige nyttedyr mot spinnmidd:

  • Spinnmiddrovmidd (Phytoseiulus persimilis)

  • Tripsrovmidd (Amblyseius cucumeris)

  • Rovteger i slekten Orius

  • Gulløye (Chrysopa perla)

Spinnmiddrovmidd er den mest brukte og effektive. Én rovmidd kan spise opptil:

  • 20 spinnmideegg per døgn

  • eller 5 voksne spinnmidd per døgn

Rovmidd kjennetegnes ved:

  • Lengre bein enn spinnmidd

  • Høyere aktivitetsnivå

  • Ofte rød eller oransje farge

4. Temperatur og luftfuktighet

Spinnmidd trives best i varme og tørre miljøer.

Tiltak som hemmer utviklingen:

  • Senk temperaturen der det er mulig

  • Øk luftfuktigheten, spesielt i drivhus

  • Dusj planter regelmessig med vann

Dette er også blant de få forebyggende tiltakene som har effekt.

Spinnmidd i drivhus

I drivhus angriper spinnmidd særlig:

  • Agurk

  • Tomat

  • Bønner og erter

  • Salat

Bekjempelse bør primært skje med nyttedyr. Insektsåpe kan brukes ved kraftige angrep, men dreper også nyttedyr og bør derfor brukes med forsiktighet.

Spinnmidd på stueplanter

På stueplanter er tiltak ofte enklere:

  • Dusj plantene jevnlig med vann

  • Vær nøye med undersiden av bladene

  • Isoler angrepne planter fra andre

Hvis vann ikke er tilstrekkelig, kan insektsåpe brukes direkte på angrepne planter.

Midler mot spinnmidd

Det finnes i praksis kun ett kjemisk/fysisk middel som har pålitelig effekt i hobbybruk:

  • Insektsåpe

Viktig å merke seg:

  • Dreper både spinnmidd og nyttedyr

  • Skal kun brukes ved kraftige angrep

  • Skal kun brukes på angrepne planter

Derfor er biologisk bekjempelse som regel å foretrekke.

Spinnmiddens livssyklus

Spinnmidd har fire livsstadier:

  1. Egg

  2. Larve

  3. Nymfe

  4. Voksen

Utviklingstid:

  • 5–7 dager ved høy temperatur og lav fuktighet

  • Ca. 10 dager ved 26 °C og normal luftfuktighet

  • I Norge vanligvis 15–20 dager, avhengig av vær

Egg

  • Hunner legger 50–200 egg

  • Ubefruktede egg blir hanner, befruktede blir hunner

  • Eggene er runde, klare/gullige og ca. 0,13 mm

  • Festes i spinn og er vanskelige å oppdage

  • Klekkes etter 3–19 dager

Larve

  • Har 6 bein

  • Nesten fargeløs

  • Tar opp lite næring

Nymfe

  • Har 8 bein

  • Ligner voksne mider, men er mindre

  • Går gjennom to stadier før voksen

Voksen

  • 8 bein

  • Farge varierer (grønn, gul, brun, rød, oransje)

  • Overvintrende hunner er ofte oransjerøde

  • Hunner er større enn hanner

  • To mørke flekker kan ofte ses gjennom kroppen

Overvintring

Voksne spinnmidd overvintrer:

  • I gress, veikantvegetasjon og ugress

  • Under løv

  • I barksprekker på trær

Om våren begynner de å suge på gress og ugress før de sprer seg til kulturplanter.

Værforholdenes betydning

Vær har stor betydning for spinnmidd:

  • Høy temperatur forkorter generasjonstiden

  • Lav luftfuktighet gir rask populasjonsvekst

Tørre forhold:

  • Gir flere generasjoner på kort tid

  • Reduserer sopp som naturlig dreper spinnmidd

  • Reduserer antall rovdyr

Spinnmidd trives derfor best i varme, tørre perioder og er særlig problematiske i drivhus uten god fuktighetskontroll.

Spinnmidd er krevende å bli kvitt, men med tidlig identifisering, biologisk bekjempelse og riktige klimaforhold kan angrep holdes under kontroll.