Blodmidd (også kalt rød hønsemidd eller fuglemidd) er små parasittiske midd i arten Dermanyssus gallinae som lever av blod fra fugler, men kan også bite mennesker og pattedyr. De er et vanlig problem i hønsehus, fuglebur og volierer, og kan også spre seg til boliger der fugler har hatt reir. I Norge påvises blodmidd særlig i hobbyhønsehold og fugleinstitusjoner, men også i urbane områder der byduer bygger reir. I denne artikkelen ser vi på hvordan blodmidd identifiseres, hvor og når den opptrer, og hvordan man oppdager og bekjemper angrep.
Hvordan ser blodmidd ut?
Blodmidd er 0,6–1 mm lange, flate og grålige i fargen når de er faste. Etter blodmåltid blir de mørkerøde eller nesten svarte. De har åtte bein og beveger seg raskt.
Middene oppholder seg vanligvis ikke på fuglene om dagen, men gjemmer seg i sprekker, under vagler og i reir. Om natten kryper de frem for å suge blod.
Hvor trives blodmidd?
Blodmidd trives best i varme, fuktige omgivelser der det finnes fugler å suge blod fra. De finnes ofte:
-
I hønsehus og kyllingproduksjon
-
I fuglebur og volierer
-
I og rundt fuglereir (spesielt fra duer, stær og spurv)
-
I treverk, sprekker og under sittepinner nær fuglene
I Norge opptrer blodmidd hovedsakelig i sommerhalvåret, fra mai til september, når temperatur og luftfuktighet er gunstige.
Hvordan oppdager man angrep av blodmidd?
Angrep oppdages ofte ved at fuglene virker stresset, nekter å gå på vaglen eller viser tegn til redusert trivsel. Typiske tegn inkluderer:
-
Blodflekker på egg eller i reirkasser
-
Små mørkerøde prikker (midd) i sprekker og langs fuglenes sittepinner
-
Blek kam og nedsatt eggproduksjon
-
Kløe og hudreaksjoner hos mennesker som har vært i kontakt med området
Ved store angrep kan blodmidd føre til blodmangel, svekket immunforsvar og i verste fall død hos fugl.
Hva er blodmiddens livssyklus?
Blodmidd har en rask livssyklus. Ved temperaturer mellom 25–30 °C og høy luftfuktighet kan de utvikle seg fra egg til voksen på 7 dager. Syklusen består av fem stadier: egg, larve, protonymfe, deutonymfe og voksen midd.
Hver hunn kan legge opptil 300 egg i skjul nær verten. Midden kan overleve i opptil 8 måneder uten blod, noe som gjør den svært vanskelig å utrydde uten målrettede tiltak.
Hvordan kan man forebygge angrep?
Forebygging handler om renhold, inspeksjon og miljøstyring:
-
Rengjør hønsehus og fuglebur jevnlig
-
Unngå fuktighet og bruk glatte materialer som plast fremfor ru treoverflater
-
Fjern gamle eller forlatte fuglereir fra bygninger
-
Isoler nye fugler før de introduseres til flokken
-
Bruk middfeller eller limstrimler for å overvåke forekomst
God ventilasjon og lav fuktighet bidrar til å gjøre forholdene ugunstige for blodmidd.
Hvordan bekjemper man blodmidd?
Ved påvist angrep anbefales en grundig og flertrinns tilnærming:
-
Rengjør og desinfiser alle flater, fuglebur og reirkasser
-
Bruk varmebehandling (damp eller varmeblåser) for å drepe midd og egg
-
Påfør godkjente bekjempelsesmidler, for eksempel silikabasert støv eller lavtoksiske insektmidler
-
Biologisk bekjempelse med rovmidd (f.eks. Androlaelaps casalis) kan være effektiv i hobbyhold
-
Gjenta behandlingen etter 7–10 dager for å ramme nyklekte individer
Ved alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å midlertidig flytte fuglene under behandling.
Hvor i Norge er blodmidd mest vanlig?
Blodmidd finnes over hele landet, men er særlig utbredt i Sør-Norge og i områder med tett fuglehold, som hagebruk, småbruk og urbane områder med mange duer. Hønsehold i småskala eller hobbybruk er spesielt utsatt, særlig der det brukes gamle trebur og der rengjøring skjer sjeldent. Klima med varme somre og høy luftfuktighet, som langs kysten, gir gode forhold for blodmiddens formering og overlevelse.