Duemidd (typisk Dermanyssus gallinae eller Ornithonyssus bursa) er små blodsugende midd som lever av duer og andre byfugler. De holder til i og rundt reir og kan spre seg til boliger, hvor de biter mennesker og forårsaker kløe, utslett og søvnproblemer. I Norge er duemidd et økende problem i byområder, særlig i bygårder med åpne loft, ventilasjonsåpninger og balkonger der duer bygger reir. I denne artikkelen ser vi på hvordan duemidd identifiseres, hvor og når de opptrer, og hvordan man oppdager og bekjemper angrep.
Hvordan ser duemidd ut?
Duemidd er 0,6–1 mm lang, flat og oval med åtte bein. Den er grålig i faste tilstand, men blir mørkerød etter et blodmåltid. Middene beveger seg raskt og angriper som regel om natten.
De lever ikke fast på fuglen, men oppholder seg i reiret og nærliggende sprekker, hvor de gjemmer seg om dagen. Når fuglene forlater redet, kan middene søke mot mennesker og kjæledyr som alternative verter.
Hvor trives duemidd?
Duemidd trives i varme og fuktige omgivelser med jevn tilgang på duer. De finnes ofte:
-
I og rundt duereir på loft, balkonger, gesimser og under takstein
-
I ventilasjonskanaler, sprekker og hulrom i bygninger
-
I hulrom bak fasadekledning og rundt takvinduer
-
På steder der duer hekker uforstyrret over tid
Når fuglene flytter fra redet, kan middene spre seg til nærliggende rom og menneskelig opphold.
Hvordan oppdager man angrep av duemidd?
Typiske tegn på angrep inkluderer:
-
Kløe og små røde bitemerker, ofte om natten
-
Små mørke prikker (middene) som kryper på vegger, vinduskarmer og tekstiler
-
Hudirritasjon uten åpenbar årsak, særlig i rom nær loft eller balkong
-
Synlig aktivitet i eller nær gamle fuglereir
Duemidd kan ofte identifiseres ved inspeksjon av områder der duer har hatt reir, spesielt i perioden etter reirforlatelse.
Hva er duemiddens livssyklus?
Duemidd har en rask livssyklus og kan utvikle seg fra egg til voksen på 7 dager ved optimal temperatur og fuktighet. Livssyklusen består av egg, larve, to nymfestadier og voksen midd.
En voksen hunn kan legge flere hundre egg. Middene kan overleve i opptil 8 måneder uten blod, noe som gjør det nødvendig med grundig bekjempelse – selv etter at fuglene er fjernet.
Hvordan kan man forebygge angrep?
Forebygging handler i hovedsak om å hindre duehekking på eller i bygninger:
-
Fjern reir så snart de er forlatte (utenom hekketiden)
-
Monter fuglepigger, nett eller sperrer på gesimser og balkonger
-
Tett sprekker, ventiler og åpninger i fasaden og taket
-
Overvåk steder med kjent dueaktivitet og hold området rent
Forebygging bør intensiveres i vår- og sommermånedene når reirbygging og klekking er mest vanlig.
Hvordan bekjemper man duemidd?
Ved konstaterte angrep anbefales:
-
Fjerning og destruksjon av gamle fuglereir
-
Grundig støvsuging og rengjøring av berørte områder (kast støvsugerpose etterpå)
-
Vask av sengetøy og tekstiler på minimum 60 °C
-
Bruk av godkjente insektsmidler (f.eks. pyretriner eller kiselsyrebaserte midler)
-
Gjenta behandling etter 7–10 dager for å ramme nyklekte individer
-
Vurder profesjonell skadedyrkontroll ved omfattende angrep
Kombinasjon av fysisk fjerning, rengjøring og kjemisk behandling gir best effekt.
Hvor i Norge er duemidd mest vanlig?
Duemidd er mest vanlig i byer som Oslo, Bergen og Trondheim, hvor mange bygninger gir duer lett tilgang til hekkeplasser på loft, balkonger og under takutstikk. Bygårder med dårlig vedlikehold og åpen tilgang til tak og veggsprekker er spesielt utsatt. Angrep forekommer oftest fra mai til september, når dueungene forlater redet og middene leter etter nye verter.