Røde maur er en betegnelse som vanligvis brukes om rød skogsmaur (Formica rufa) og rød jordmaur (Myrmica rubra), to vanlige arter i Norge. Selv om disse maurene har viktige funksjoner i naturen, kan de skape problemer når de bygger tuer i hager, nær hus eller på lekeplasser. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kjenner igjen røde maur, hvor de lever, hvordan de oppfører seg, og hvordan du håndterer dem hvis de blir plagsomme.
Hvordan ser røde maur ut?
De vanligste røde maurene i Norge er:
- Rød skogsmaur (Formica rufa): 5–9 mm lang, rødbrun forkropp og svart bakpart. Stor og robust, bygger store tuer i skogen.
- Rød jordmaur (Myrmica rubra): 4–6 mm lang, jevnt rødbrun med slankere kropp. Har stikkebrodd og kan stikke mennesker ved forstyrrelse.
Rød jordmaur kan danne store kolonier med flere dronninger og oppfattes ofte som aggressive hvis bolet forstyrres.
Hvor lever røde maur i Norge?
- Rød skogsmaur finnes først og fremst i skogsområder, særlig i barskog. De bygger store tuer av barnåler, kvist og jord, ofte i solrike glenner eller langs stier.
- Rød jordmaur forekommer i hager, blomsterbed, plener, under heller og i komposthauger. Den trives i fuktig jord og etablerer seg ofte nært mennesker – under terrasser, steinheller eller ved husveggen.
Begge arter er mest aktive vår og sommer, spesielt i varme og tørre perioder.
Hvordan oppdager man røde maur?
Typiske tegn:
- Synlige stier av maur i hagen eller inn mot huset
- Maur som angriper føtter eller hender ved berøring av jord eller plener
- Store tuer i skogen (skogsmaur) – ofte synlige fra lang avstand
- Jordhauger eller små åpninger mellom heller og stein i hagen
- Stikk fra maur – spesielt rød jordmaur kan stikke og forårsake svie
Maurene er lett å observere, da de ofte er aktive i sol og beveger seg i tydelige stier.
Hva er livssyklusen til røde maur?
Maurenes livssyklus består av: egg → larve → puppe → voksen. En koloni kan ha én eller flere dronninger:
- Skogsmaur danner store samfunn med én dronning og kan ha hundretusenvis av arbeidere.
- Rød jordmaur har ofte flere dronninger i samme koloni, noe som gjør at de kan spre seg raskt.
Om sommeren produseres bevingede dronninger og hanner, som svermer, parer seg og starter nye kolonier. Koloniene kan leve i mange år.
Hvordan unngår man røde maur i hagen?
Forebyggende tiltak:
- Unngå fuktige områder nært huset – god drenering i hagen hjelper
- Flytt steinheller og hageavfall som gir ly og skjul
- Hold gress og busker klippet nær husvegger og terrasser
- Tett sprekker i heller, fundament og fasade
- Vann tørre områder regelmessig – rød jordmaur foretrekker tørr jord
Tidlig oppdagelse og tiltak gjør det lettere å kontrollere utbredelsen.
Hvordan bekjemper man røde maur?
Ved behov for tiltak:
- Kokende vann: Kan helles over tuer i hagen (ikke på skogsmaurtuer) – bør gjentas
- Maurmiddel (gel eller pulver): Plasseres i nærheten av reir eller stier – maurene tar det med til kolonien
- Mauråte/lokkebokser: Effektivt for rød jordmaur – virker over tid
- Flytting av tue (skogsmaur): Frarådes uten fagkunnskap – disse maurene er nyttige og kan være delvis fredet
- Fagperson: Kontakt skadedyrbekjemper ved store, vedvarende problemer
Ikke bruk gift unødvendig, særlig i naturen – mange maurarter er viktige for økosystemet.
Hvor i Norge er røde maur mest vanlig?
- Rød skogsmaur finnes særlig i Sør-Norge og Trøndelag, i barskog og skogkanter.
- Rød jordmaur finnes i hele landet, ofte i fuktige hager, ved sjøen, i parker og på åpne plener.
Angrep eller plager oppstår oftest vår og sommer, når maurene er mest aktive og bygger ut koloniene sine. Rød jordmaur gir oftest problemer i hage og ved bolig, mens rød skogsmaur er viktig for naturens balanse og bør helst ikke forstyrres.