Skogflåtten (Ixodes ricinus), også kjent som vanlig flått eller hjorteflått, er en blodsugende midd som trives i fuktige og skyggefulle naturområder i store deler av Norge. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan man kjenner igjen skogflått, hvor den er vanlig, hvordan den oppdages, og hvilke tiltak som kan forebygge og bekjempe angrep.
Hvordan ser en skogflått ut?
Skogflåtten er en liten, edderkopp-lignende parasitt med åtte bein (seks i larvestadiet) og en oval kropp. I sin faste form er den kun 2–4 mm lang og har en rødbrun til mørkebrun farge. Etter et blodmåltid kan kroppen hovne opp til rundt 1 cm og får da en grå eller blåaktig fargetone.
Hodet, kalt capitulum, er lite og brukes til å bore seg inn i vertens hud. Det finnes også små pigger som forankrer flåtten i huden, noe som gjør den vanskelig å fjerne uten riktig teknikk. Larver og nymfer er så små at de ofte overses, mens voksne flått, spesielt hunner etter blodmåltid, er mer synlige.
Hvor lever skogflåtten, og hvor trives den best?
Skogflåtten foretrekker fuktige områder med høy vegetasjon og begrenset sollys, som løvskoger, kratt, gressletter og skogkanter. Den finnes over store deler av Sør-Norge, særlig i kystnære strøk fra Østfold og opp langs Sørlandet og Vestlandet til Trøndelag.
Flåtten er mest aktiv fra april til oktober, med høyest forekomst i mai–juni og august–september. Aktiviteten er temperatur- og fuktighetsavhengig, og den våkner til liv når temperaturen stiger over 5 °C.
Hvordan oppdager man angrep av skogflått?
Skogflåtten sitter gjerne på toppen av strå og lav vegetasjon og venter på at en vert skal passere. Når den får tak, klatrer den oppover kroppen til den finner et egnet sted, vanligvis i områder med tynn hud som knehaser, armhuler, lyske eller bak ører og i hodebunn.
Et flåttbitt merkes ofte ikke med det samme. Første tegn er gjerne at man oppdager flåtten festet til huden. Etter fjerning kan det oppstå lokal rødhet, kløe eller en liten kul. En spesiell form for utslett, kjent som erythema migrans, er et mulig tidlig tegn på borreliose og bør tas alvorlig.
Hva er livssyklusen til skogflåtten?
Skogflåtten har en livssyklus på 2–3 år og består av fire stadier: egg, larve, nymfe og voksen. Den må ha et blodmåltid i hvert aktive stadium for å kunne utvikle seg videre.
-
Egg legges av hunnen på bakken, gjerne i fuktig løv eller gress
-
Larver klekkes og suger blod fra små pattedyr eller fugler
-
Nymfer angriper både smådyr og mennesker
-
Voksne flått suger blod fra større dyr som hjortedyr, hunder og mennesker
Etter paring og blodmåltid legger hunnen opptil 2000 egg og dør deretter.
Hvordan unngår man skogflått?
Forebygging er det mest effektive tiltaket mot flåttangrep:
-
Bruk lange bukser og sokker i flåttutsatte områder
-
Trekk sokkene over buksebena
-
Bruk flåttavvisende midler (repellenter) på hud og klær
-
Gå på stier og unngå høyt gress og kratt
-
Sjekk kroppen nøye etter turer i naturen, spesielt på barn og kjæledyr
I hager og nærområder kan man begrense vegetasjonen, klippe plenen jevnlig og fjerne fuktige løvansamlinger for å gjøre området mindre attraktivt for flått.
Hvordan bekjemper man skogflått?
Hvis du oppdager en flått på kroppen, fjern den så raskt som mulig med en flåttfjerner eller pinsett:
-
Grip helt inntil huden og trekk flåtten rett ut uten å vri
-
Unngå å klemme flåttens kropp, da det kan presse bakterier inn i såret
-
Desinfiser bittstedet etter fjerning
-
Følg med på hudreaksjoner og allmenntilstand i ettertid
For å redusere flåttbestanden i et område kan man:
-
Kontrollere smågnagerbestanden, som fungerer som vert for larver og nymfer
-
Bruke fysiske barrierer som grus mellom plen og skog
-
Holde hjortedyr unna hager ved hjelp av gjerder
Det finnes også flåttmidler for bruk på hund og katt, som bør benyttes i samråd med veterinær.
Hvor i Norge er skogflåtten mest vanlig?
Skogflåtten er vanligst i lavlandet og kystnære områder sør i Norge. Den er spesielt utbredt i Østfold, Akershus, Agder-fylkene, Rogaland, Vestland og Trøndelag. De siste årene har den også blitt påvist lenger nord, blant annet i Nordland og Troms.
Høyest forekomst finner man i områder med fuktig klima, rikt dyreliv og mye løvskog. Vestlandet og Sørlandet har gunstige forhold for skogflåtten, både i bynære strøk og utmark. Også øyområder med mye hjortedyr og tett vegetasjon kan ha svært høy flåtttetthet.