Glansmygg – Identifikasjon, forekomst og bekjempelse

av

Glansmygg (arter i slekten Contarinia, Lestodiplosis og andre gallmygg i familien Cecidomyiidae) er små insekter som kan være både skadegjørere og nyttedyr i gartnerier, veksthus og profesjonell planteproduksjon. Noen arter angriper planter ved å danne galler i blader og blomsterknopper, mens andre lever som rovdyr og bidrar til biologisk bekjempelse av skadedyr som trips. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan glansmygg identifiseres, hvor de forekommer i Norge, hvilke problemer de kan gi – og hvordan man bekjemper dem.

Hvordan ser glansmygg ut?

De voksne glansmyggene er svært små, vanligvis 1–3 mm lange. De har myk kropp, lange bein og klare vinger med tydelig åremønster. Navnet «glansmygg» kommer av at enkelte arter har et svakt metallisk eller skinnende preg på kroppen.

Antenner og bein er lange i forhold til kroppsstørrelsen. Larvene er lyse, ofte nesten gjennomsiktige, og mindre enn 3 mm lange. De finnes i jord eller inne i plantevev, avhengig av art.

Hvor trives glansmygg, og hvor forekommer de?

Glansmygg er spesielt utbredt i:

  • Veksthus og drivhus, med høy temperatur og fuktighet

  • Profesjonelle planteproduksjoner, særlig av grønnsaker og prydplanter

  • Knopper og unge skudd, hvor enkelte arter legger egg og larvene danner galler

  • Jordoverflater, der rovdyrarter jager andre små insekter og larver

  • Hagebruk og skolehager, hvor overvåking av skadedyr er mangelfull

De finnes sjelden i vanlige boliger, og forveksles ofte med sørgemygg eller glassmygg ved feil identifikasjon.

Hvordan oppdager man glansmygg?

Glansmygg er vanskelige å oppdage med det blotte øye, men tegn på angrep eller aktivitet inkluderer:

  • Hevelser eller misforminger på blad eller blomsterknopper (galler)

  • Krøllede eller deformerte skudd

  • Gulnende eller døende unge planter

  • Mikroskopiske larver i jorden eller plantevevet

  • Redusert knoppsetting og dårlig vekst

I profesjonelle veksthus brukes gule limfeller aktivt for overvåking av glansmygg og andre små skadeinsekter.

Hva er livssyklusen til glansmygg?

Glansmygg har fullstendig forvandling med fire stadier:

  1. Egg – legges i plantevev eller i fuktig jord

  2. Larver – lever av plantesaft, organisk materiale eller byttedyr

  3. Pupper – utvikles i jorda eller i plantevev

  4. Voksne insekter – lever bare noen få dager og fokuserer på parring og egglegging

Ved gunstige forhold (20–25 °C og høy luftfuktighet) kan en full livssyklus ta 2–3 uker, og det kan komme flere generasjoner i én vekstsesong.

Hvilke problemer kan glansmygg forårsake?

Avhengig av art kan glansmygg være:

  • Skadedyr:

    • Danner galler i blomsterknopper eller blader

    • Forårsaker deformasjoner og vekstforstyrrelser

    • Kan redusere blomstring og kvalitet i prydplanteproduksjon

  • Nyttedyr:

    • Noen arter, som Lestodiplosis intermedia, er rovinsekter som lever av tripslarver

    • Brukes i biologisk bekjempelse i veksthus

Derfor er det viktig å identifisere riktig art før man setter i gang bekjempelsestiltak.

Hvordan forebygger man glansmygg?

I kommersiell planteproduksjon er det viktig med:

  • God hygiene og renhold i veksthus

  • Fjerning av angrepne planter eller planteavfall

  • Lufting og kontroll av luftfuktighet

  • Roterende kulturer og vekstskifte

  • Bruk av insektsnetting i luftinntak og åpninger

  • Overvåking med limfeller, særlig i blomster- og knoppområder

I hobbydrivhus og småskala dyrking er glansmygg sjelden et stort problem.

Hvordan bekjemper man glansmygg?

Tiltak avhenger av om det er skadegjørende eller nyttige arter:

For skadegjørende glansmygg:

  • Biologisk bekjempelse:

    • Hypoaspis miles (rovmidd) mot larver i jorden

    • Steinernema feltiae (nematoder)

  • Fysisk fjerning av angrepne plantedeler

  • Varmebehandling av jord og stiklinger før planting

  • Insektnett og limfeller for å redusere voksne individer

For nyttige arter:

  • Unngå bredspektrede sprøytemidler som kan skade rovinsektene

  • Legg til rette for biologisk balanse, spesielt ved bruk av integrert plantevern (IPM)

Kjemisk behandling mot glansmygg benyttes sjelden, og kun i kommersiell sammenheng – med godkjenning og faglig vurdering.

Hvor i Norge er glansmygg mest vanlig?

Glansmygg er mest utbredt i:

  • Veksthus i Rogaland, Trøndelag og Viken

  • Gartnerier og produksjonsanlegg for prydplanter og grønnsaker

  • Forskningsmiljøer og forsøksstasjoner med kontrollert planteproduksjon

De opptrer hovedsakelig fra mars til oktober, men kan være aktive hele året i oppvarmede veksthus.