Stikkemygg (Culicidae) er små blodsugende insekter som er særlig aktive i Norge fra sen vår til tidlig høst. Det er hunnmyggen som stikker – for å få blod til å utvikle eggene sine. Selv om stikkemygg i Norge vanligvis ikke sprer sykdommer, kan de være svært plagsomme, spesielt på vindstille sommerkvelder i områder med stillestående vann. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan stikkemygg ser ut, hvor de trives, hvordan man merker angrep, og hva man kan gjøre for å beskytte seg mot dem.
Hvordan ser stikkemygg ut?
Stikkemygg er slanke, langbeinte insekter som vanligvis er 4–10 mm lange. De har smale, gjennomsiktige vinger og en lang stikkesnabel (proboscis) som hunnene bruker til å trenge gjennom huden og suge blod.
Hannene har store, fjærlignende antenner og mangler funksjonell stikkesnabel – de lever av plantesaft og er helt ufarlige. Hunnene har tynnere antenner og stikker mennesker og dyr for å få i seg proteinrikt blod, nødvendig for eggutvikling. Etter et stikk oppstår det ofte en rød, kløende hevelse som kan vare i flere dager.
Hvor lever stikkemygg, og hvor trives de best?
Stikkemygg legger eggene sine i eller nær stillestående vann, og larvene utvikler seg i vannet. De finnes særlig i:
-
Hager med regntønner, fuglebad eller ubrukte blomsterpotter
-
Pytter og vannfylte groper etter regn
-
Myrer, sumper og våtmark
-
Kantene av innsjøer, bekker og elver med rolig vann
-
Tette takrenner eller dreneringssystemer
-
Oversvømte grøfter eller grøntområder
Mygg trives i varme, fuktige og vindstille omgivelser og er mest aktive i skumringen og om natten.
Hvordan merker man at stikkemygg er til stede?
De fleste merker stikkemygg gjennom:
-
Kløende myggstikk, spesielt på eksponert hud (ankler, armer, hals)
-
Summing rundt hodet om natten, særlig når det er stille i rommet
-
Synlige mygg som flyr inn gjennom åpne vinduer og dører
-
Plagsomme svermer i nærheten av vann eller tett vegetasjon
-
Barn med mange bitt, ofte etter lek utendørs på kvelden
Noen reagerer kraftigere enn andre på stikk, med store, væskende eller betente merker. Hos barn kan myggstikk ofte føre til større lokalirritasjon.
Hva er stikkemyggens livssyklus?
Stikkemygg gjennomgår fire livsstadier:
-
Egg – legges i vann eller fuktige områder
-
Larver – utvikler seg i vannet og lever av mikroorganismer
-
Pupper – svømmer i vann og utvikler seg raskt
-
Voksne mygg – flyr ut for å parre seg og finne vert for blodmåltid
Ved gunstige temperaturer kan utviklingen fra egg til voksen skje på 7–10 dager, og en enkelt hunn kan legge opptil 300 egg i løpet av sitt liv.
Hvordan unngår man stikkemygg?
Forebygging er det viktigste tiltaket mot stikkemygg:
-
Fjern stillestående vann – tøm beholdere, fuglebad og lignende ukentlig
-
Rens takrenner og sluk for å sikre god drenering
-
Hold hager ryddige – klipp gress og unngå tett vegetasjon nær sitteplasser
-
Bruk myggnett i vinduer og over senger (særlig på hytta)
-
Installer vifter på verandaen – mygg sliter med å fly i luftbevegelse
-
Bruk myggmidler på hud og klær – DEET, icaridin eller sitroneukalyptusolje
-
Ha på lyse, løstsittende klær – mørke og tettsittende klær tiltrekker og gir lettere tilgang for stikk
Barn og personer med sensitiv hud bør bruke godkjente, milde myggmidler og gjerne kombinere med fysiske barrierer som nett og klær.
Hvordan bekjemper man stikkemygg?
Dersom du allerede har mye stikkemygg i området, kan disse tiltakene hjelpe:
-
Biologisk bekjempelse med Bacillus thuringiensis israelensis (BTI) i dammer og tønner – dreper larvene uten å skade andre dyr
-
Myggfeller med CO₂ og UV-lys – tiltrekker og fanger voksne mygg
-
Myggspiraler og røkelse – virker best utendørs, men må brukes med forsiktighet
-
Elektriske insektsfeller – særlig effektive innendørs eller i hytter
-
Impregnering av gardiner, myggnett og teltduker – kan gi ekstra beskyttelse
Kjemiske sprøytemidler anbefales generelt ikke i private hjem eller hager, da effekten er kortvarig og kan skade nyttedyr.
Hvor i Norge er stikkemygg mest vanlig?
Stikkemygg finnes over hele Norge, men i større mengder i områder med mye fukt og stillestående vann, blant annet:
-
Indre Østlandet – spesielt langs Glomma og i skog- og myrterreng
-
Trøndelag og Nordland – langs kyst og våtmarksområder
-
Sørlandet og Jæren – nær innsjøer og jordbrukslandskap
-
Oslomarka og Bærumsmarka – etter regnfulle perioder
-
Fjellområder om sommeren – spesielt i dalbunner og ved smeltevann
Myggsesongen i Norge starter vanligvis i mai og varer til september, med høyest aktivitet i juni og juli – særlig etter nedbørrike vår- og forsommermåneder.