Denne artikkelen gir praktisk informasjon om gressfluer (Chloropidae) – hvordan de gjenkjennes, hvor de forekommer i Norge, hvordan du unngår angrep, og hvordan du bekjemper eller fjerner dem fra hager, hjem og uteområder.
I Norge omtales gressfluer også som stråfluer eller chloropidfluer, avhengig av art og sammenheng.
Hvordan ser gressfluer ut?
Gressfluer (Chloropidae) er små fluer, vanligvis 1,5 til 4 mm lange, med kompakt kropp. De kan være svarte, gulaktige eller grønnlige og har ofte en skinnende overflate. Noen arter har striper på kroppen. De forveksles lett med fruktfluer, men finnes hovedsakelig i gress- og jordbruksområder.
De fleste arter er ufarlige, men enkelte – spesielt fra slektene Siphonella og Siphunculina – kan være plagsomme ved å svirre rundt øyne, nese og munn, særlig i fuktig og varmt vær.
Hvor finnes gressfluer i Norge?
Gressfluer finnes over store deler av Norge, særlig i lavlandet og i områder med mye gras, høy luftfuktighet og moderat temperatur. Aktiviteten er størst fra sen vår til tidlig høst.
De er vanlige:
-
I gressplener, enger, beitemarker og kornåkre
-
I hager med prydgress eller høyt ugress
-
Rundt komposthauger, gressavklipp og råtnende plantemateriale
-
Innendørs, spesielt i boliger nær gressarealer
Du vil ofte merke dem i større antall etter plenklipping eller i perioder med høy luftfuktighet.
Hvor lever gressfluer og hvordan formerer de seg?
Gressfluer legger egg på gress, i planter eller i organisk materiale. Larvene lever av ulike kilder, avhengig av art – som råtnende planterester, sopp, plantesaft eller små insekter. Enkelte arter, som Oscinella frit (stråflua), kan gjøre skade på korn ved å angripe unge skudd.
Vanlige leveområder inkluderer:
-
Fuktige gressplener med mye dødt materiale
-
Komposthauger, spesielt med ferskt gress eller ugress
-
Jord med mye organisk materiale
-
Skyggefulle hagekanter med løv eller hageavfall
Voksne fluer er mest aktive i rolig vær og holder seg ofte i høyt gress eller vegetasjon.
Hvordan unngår man angrep av gressfluer?
God hagepleie og forebyggende tiltak reduserer risikoen for gressflueplager.
Klipp plenen regelmessig
Kortklippet gress gir færre muligheter for egglegging. Ikke la gressavklipp ligge i tykke lag.
Fjern dødt materiale (filt)
Tykke lag med dødt gress og mose i plenen gir gode forhold for larver. Bruk plenlufter eller vertikalskjærer ved behov.
Unngå overvanning
For mye fukt gir gode forhold for utvikling av larver og fluer. Vann kun ved behov og sørg for god drenering.
Hold kompost i balanse
Vend kompost regelmessig og bland inn tørt materiale som løv eller flis. Unngå at haugen blir for våt og varm.
Rydd i hagen
Fjern ugress, nedfallsløv og annet plantemateriale som kan fungere som ynglested.
Hvordan kjenner man igjen problemer med gressfluer?
Gressfluer kan være vanskelige å oppdage i starten, men blir raskt synlige når antallet øker.
Tegn på aktivitet:
-
Små svermer av svarte eller gule fluer som svever over plenen
-
Fluer som lander på mennesker, spesielt i ansiktet
-
Små fluer inne i huset, særlig ved vinduer eller lamper
-
Flere fluer enn normalt etter gressklipping i fuktig vær
Selv om de ikke biter, kan de være svært irriterende – spesielt under uteaktiviteter.
Hvordan blir man kvitt gressfluer?
Bruk insektmidler på plenen
Ved kraftige angrep kan du bruke godkjente insektmidler for plenbruk. Følg alltid produsentens anvisninger og bruk kun produkter tillatt for privat bruk.
Behandle komposthauger
Hold komposten tørr og godt luftet. Tilfør brunt materiale og vend ofte. Kompostaktivator kan bidra til raskere nedbrytning.
Biologisk bekjempelse
Nematoder som Steinernema-arter kan vannes ut i fuktig jord og angriper larver i plen og jordlag.
Bruk lysfeller
UV-lys feller kan tiltrekke og fange voksne fluer både ute og i vinterhager eller på verandaer.
Forsegl huset
Sjekk at dør- og vindusnetting er tett. Tett sprekker og åpninger rundt grunnmur, rør og ventiler.
Beskytt deg personlig
Bruk insektspray ved høy aktivitet utendørs. Bruk gjerne klær med lange ermer og unngå sterke dufter som kan tiltrekke fluer.
Hva er livssyklusen til gressflua?
Gressfluer har en komplett livssyklus med flere generasjoner i løpet av én sesong.
-
Egg: Legges på gress, planter eller i organisk materiale.
-
Larver: Lever av plantemateriale, sopp eller smådyr i 1–2 uker.
-
Pupper: Utvikles i jord, dødt plantemateriale eller gresstuster.
-
Voksne: Emergerer, parer seg og legger nye egg.
I Norge sees vanligvis flere generasjoner fra mai til september, spesielt i varme og fuktige somre.
Kan gressfluer komme innendørs?
Ja, gressfluer kan komme inn i boliger – særlig i nærheten av plener og utemiljøer med tett vegetasjon. De tiltrekkes av lys og kan komme inn gjennom åpne vinduer og dører.
For å redusere forekomst innendørs:
-
Hold gress og vegetasjon nede nær huset
-
Bruk finmasket insektnett i vinduer og dører
-
Unngå å la våte planterester ligge inne
-
Bruk støvsuger til å fjerne fluer raskt
Er gressfluer farlige for mennesker eller planter?
Gressfluer er i utgangspunktet ufarlige for mennesker, men de kan være svært plagsomme. Enkelte arter kan overføre bakterier via kontakt med øyne og munn, men risikoen er lav.
For planter er de fleste gressfluer uskadelige. Unntaket er enkelte jordbruksarter som stråflua (Oscinella frit), som kan skade korn. I vanlige hager forekommer slike skader sjelden, og forebygging gjennom hagepleie er som regel tilstrekkelig.