Stor kålflue (Delia floralis) er et av de mest ødeleggende skadeinsektene på kålvekster i Norge. Larvene lever på røttene og kan ødelegge både hodekål, blomkål, brokkoli og kålrot. Skadene fører til redusert vekst, visning og i mange tilfeller død av plantene. For grønnsaksdyrkere kan angrep fra stor kålflue gi store økonomiske tap dersom tiltak ikke settes inn.
Hvordan ser stor kålflue ut?
Hvilke kjennetegn har de voksne fluene?
-
Lengde: 6–8 mm.
-
Farge: grå til mørk gråbrun, med mørke striper på brystet.
-
Likner husfluer, men er mindre og slankere.
-
Legger egg i jorda rundt rothalsen på kålplanter.
Hvordan ser larvene ut?
-
Hvite, glinsende og benløse.
-
Lengde: opptil 8–10 mm når de er fullvoksne.
-
Lever i og på røttene, hvor de gnager ganger som svekker planten.
Hvor lever og trives stor kålflue?
Hvilke planter angriper den?
-
Hodekål, blomkål, brokkoli, rosenkål, kålrot og nepe.
-
Alle korsblomstrede vekster er utsatt.
Hvilke miljøforhold fremmer angrep?
-
Varmt og fuktig vær gir raskere utvikling.
-
Jord som brukes til kålvekster år etter år gir høy risiko.
-
Dårlig vekstskifte og store sammenhengende felt med kål øker risikoen for masseangrep.
Hvor i Norge finnes den?
-
Utbredt over hele landet der kål dyrkes.
-
Mest vanlig i store produksjonsområder på Østlandet og i Trøndelag.
Hvordan oppdager man angrep av stor kålflue?
Hvilke symptomer bør man se etter?
-
Planten stopper å vokse og begynner å visne.
-
Bladene gulner og blir slappe.
-
Røtter og rothals er fulle av gnagspor og ganger.
-
Angrepne kålrot og knoller får mørke råteflekker og kan bli helt ubrukelige.
Når oppstår de største skadene?
-
Skadene er mest omfattende midt på sommeren.
-
Angrep kan også oppstå utover høsten når en ny generasjon utvikler seg.
Hva er livssyklusen til stor kålflue?
Utviklingsstadier
-
Egg: Legges i jorden ved rothalsen til plantene.
-
Larver: Klekker etter noen dager og begynner straks å gnage på røttene.
-
Pupper: Utvikler seg i jorden.
-
Voksne fluer: Klekkes og sprer seg videre til nye planter.
Hvor mange generasjoner per år?
-
Vanligvis 2 generasjoner i Norge.
-
Den første generasjonen gjør størst skade tidlig på sommeren.
-
En ny generasjon kan oppstå senere på sesongen, med fare for nye angrep.
Hvordan unngå problemer med stor kålflue?
Forebyggende tiltak i hagen
-
Bruk insektnett fra utplanting for å hindre at fluene legger egg.
-
Dekk rothalsen med jord eller krager.
-
Praktiser vekstskifte – unngå å dyrke kålvekster på samme sted år etter år.
-
Fjern og destruer planterester etter høsting for å redusere antallet pupper i jorden.
Forebygging i større produksjon
-
Tidlig såing og planting kan gi avling før de største skadeomfangene.
-
Fangvekster kan brukes for å avlede fluene.
-
Regelmessig overvåkning med feller kan varsle når sverming starter.
Hvordan bekjempe stor kålflue ved angrep?
Mekaniske metoder
-
Insektnett er det mest effektive tiltaket for å hindre egglegging.
-
Fjern og destruer planter som er sterkt angrepet.
Biologisk kontroll
-
Nematoder som angriper fluelarver kan settes inn som biologisk bekjempelse.
-
Naturlige fiender som rovbiller og edderkopper bidrar til å holde bestanden nede.
Kjemiske tiltak
-
Kjemiske plantevernmidler er lite brukt i Norge mot stor kålflue.
-
Profesjonelle dyrkere kan bruke godkjente midler ved sterke angrep, alltid i samråd med planteverntjeneste.
Hvor i Norge er stor kålflue mest problematisk?
-
Mest utbredt i områder med stor produksjon av kålvekster – Østlandet, Trøndelag og deler av Rogaland.
-
Også et problem i kjøkkenhager, spesielt der kål dyrkes år etter år.
-
Angrep kan være svært ødeleggende dersom tiltak ikke settes inn tidlig.