Siriss (Acheta domesticus), ofte kalt hus-siriss, er den arten som vanligst opptrer som skadedyr i Norge. I enkelte tilfeller omtales også jord-sirisser (familien Gryllotalpidae), men disse er svært sjeldne her i landet. Når man snakker om siriss i norsk sammenheng, er det nesten alltid hus-sirissen det gjelder.
Hvordan ser en siriss ut?
Hvilke kjennetegn har en hus-siriss?
-
Kroppslengde på 14–20 mm.
-
Grå til gråbrun farge.
-
Lange antenner, kraftige bakbein og korte vinger.
-
Hannen lager den karakteristiske sirisslyden ved å gni vingene mot hverandre, oftest om kvelden og natten.
-
Kan forveksles med gresshopper og vortebitere, men skilles ved farge, aktivitetstid og antennelengde.
Hva med jord-sirisser?
Jord-sirisser lever under bakken og har kraftige forbein til graving, men de er nesten ikke påvist i Norge og utgjør ikke et reelt skadedyrproblem her.
Hvor lever og trives sirissen?
Hva slags miljø foretrekker den?
-
Trives best i varme og fuktige miljøer.
-
Finnes gjerne innendørs, i sprekker nær varmerør, maskiner og ventilasjonskanaler.
-
Klarer seg dårlig i kaldt og tørt klima, og overlever normalt ikke utendørs gjennom norske vintre.
-
Opptrer av og til i bakerier, lagre eller andre steder med jevn varme og fuktighet.
Hvor i Norge er sirisser vanligst?
-
Hus-sirissen kan forekomme over hele landet, men alltid knyttet til varme bygninger.
-
Jord-sirisser er svært sjeldne og ikke et vanlig problem i Norge.
-
Forekomst henger mer sammen med bygningsmiljø enn geografi.
Hvordan oppdager man et angrep av siriss?
Hvilke tegn bør man se etter?
-
Den karakteristiske syngelyden fra hannene om natten.
-
Observasjon av levende sirisser nær varme kilder.
-
Gnag på matvarer som mel, korn og brød.
-
Skade på papir, tekstiler og klær i enkelte tilfeller.
-
Spor av egglegging i fuktige sprekker eller materialer.
Hvor alvorlig er et slikt angrep?
Sirisser gjør normalt ikke skade på selve bygningen, men kan forurense matvarer og ødelegge tekstiler. Ofte dør angrepene ut av seg selv, siden tørr inneluft gjør det vanskelig for sirissene å formere seg.
Livssyklus – hvordan utvikler sirissen seg?
Stadier i utviklingen
-
Egg: legges i fuktige sprekker eller underlag.
-
Nymfe: ligner voksne, men uten vinger; gjennomgår flere hudskifter.
-
Voksen: fullt utviklet med vinger og evne til reproduksjon.
Tidsrammer og påvirkning
-
Ved ca. 22 °C tar det rundt 10 måneder før sirissen blir kjønnsmoden.
-
Ved høyere temperatur går utviklingen raskere, mens lave temperaturer hemmer utviklingen.
-
Innendørs i Norge er det sjelden at hele livssyklusen fullføres, da forholdene ofte er for tørre.
Hvordan unngå siriss – forebygging
Hindring av inntrengning
-
Tett sprekker og åpninger i vegger, gulv og rundt rør.
-
Bruk børstelister på dører og vinduer.
-
Monter finmasket netting foran ventiler og åpninger.
Reduksjon av attraktive miljøer
-
Sørg for god ventilasjon og reduser fuktighet.
-
Hold matvarer lukket og rydd bort smuler.
-
Fjern rot, materialer og hulrom som kan fungere som skjulesteder.
Lys og lokkemidler
-
Unngå sterkt hvitt lys utendørs om natten.
-
Bruk gult eller mer insekt-vennlig lys hvis nattlys er nødvendig.
Hvordan bekjempe siriss ved angrep
Fysiske tiltak og feller
-
Bruk limfeller nær sprekker og varmeområder.
-
Fang individer manuelt med glass og papir.
-
Lokale sprayer kan brukes i små områder.
Kjemiske og profesjonelle tiltak
-
Ved større angrep kan skadedyrfirma kontaktes.
-
Profesjonelle bruker insektmidler i sprekker og skjulesteder.
-
En kombinasjon av fysiske og kjemiske tiltak gir best resultat.
Når tiltak ikke er nødvendig
Mange ganger forsvinner problemet av seg selv, fordi sirisser sjelden klarer å opprettholde en bestand innendørs i Norge.
Hvor i Norge og i hvilke bygg er sirisser mest aktuelle?
-
Opptrer særlig i bygg med varme maskiner og fuktige miljøer, som bakerier og industrilokaler.
-
Kan av og til finnes i boliger, spesielt der det er varme og fuktige soner.
-
Ikke et markskadedyr i Norge, da klimaet er for kaldt for utendørs overlevelse.