Buksbomsmøllarver – Identifikasjon, forekomst og bekjempelse

Buksbomsmøll (Cydalima perspectalis) er en relativt ny art i Norge, og larvene omtales ofte som buksbomsmøllarver. De er kjent for å angripe og ødelegge prydbusken buksbom (Buxus sempervirens), som brukes i hager og parker. I løpet av få sesonger kan buksbomsmøllarver fullstendig avløve busker og gjøre uopprettelig skade.

Hvordan ser buksbomsmøllarver ut?

Hvordan kjennes larvene igjen?

Buksbomsmøllarver er grønne med mørke lengdestriper og svarte prikker.
De kan bli opptil 4 cm lange før forpupping.
Hodet er mørkt, nesten svart, og skiller seg tydelig fra den grønne kroppen.
Larvene spinner silketråder som binder bladene sammen og lager et skjulested.

Hvordan ser de voksne møllene ut?

Voksne møll har hvite vinger med en brun kant.
Vingespennet er ca. 4 cm.
I hvile sitter møllen med vingene taklagt over kroppen.
Det finnes også en mørkere form med mer brunfarge på vingene.

Hvor lever og trives buksbomsmøllarver?

Hvilke planter angriper de?

Angriper utelukkende buksbom, både vanlige sorter og prydformer.
Larvene spiser bladverket og barken på unge skudd.
Angrepene fører ofte til at busken mister alle bladene og tørker inn.

Hvilke miljøforhold foretrekker de?

Larvene trives best i varme og skjermede miljøer.
Angrep sees særlig i hager, parker og kirkegårder der buksbom er plantet som hekk eller pryd.
De kan overvintre i silkespinn mellom bladene og fortsette å spise når temperaturen stiger.

Hvordan oppdager man angrep av buksbomsmøllarver?

Hvilke symptomer skal man se etter?

Blader som er spist opp eller har tydelige gnagemerker.
Silkenett og spinn mellom bladene.
Ekskrementer (små svarte kuler) under og i busken.
Tynne greiner og nakne skudd som tørker inn.
Synlige larver på busken, spesielt tidlig på sommeren.

Når er angrepene mest synlige?

Første tegn viser seg ofte på våren når larvene kommer frem fra overvintring.
Senere i sesongen kan flere generasjoner gi gjentatte skader.
I løpet av sommeren kan busken raskt bli helt avløvet.

Hva er livssyklusen til buksbomsmøllarven?

Hvilke stadier går den gjennom?

Egg: Legges på undersiden av bladene i grupper.
Larver: Klekkes etter ca. en uke og begynner straks å gnage på bladene.
Puppe: Etter flere hudskifter forpupper larven seg i silkespinn i busken.
Voksen møll: Klekkes fra puppen og sprer seg videre til andre buksbomplanter.

Hvor mange generasjoner kan de ha i Norge?

I varme somre kan de rekke flere generasjoner.
Overvintring skjer som små larver i silkespinn i busken.
Angrep kan dermed starte tidlig på våren og gjenta seg utover hele vekstsesongen.

Hvordan unngå buksbomsmøllarver?

Forebyggende tiltak i hagen

Inspiser buksbom regelmessig, spesielt på våren og sommeren.
Fjern og destruer angrepne grener og blader tidlig.
Unngå å plante nye buksbom hvis det finnes smitte i området.
Sørg for å holde buskene luftige med jevn beskjæring for å gjøre dem mindre attraktive for larvene.

Overvåkning

Bruk feromonfeller for å overvåke flygende møll i hagen.
Feller kan gi tidlig varsling og gjøre det mulig å starte bekjempelse før larvene gjør stor skade.

Hvordan bekjempe buksbomsmøllarver?

Mekaniske og manuelle metoder

Plukk larver for hånd dersom angrepet er begrenset.
Klipp bort og brenn sterkt angrepne greiner.
Spyl buskene med hageslange for å fjerne larver og spinn.

Biologisk bekjempelse

Sprøyting med bakteriepreparater som inneholder Bacillus thuringiensis (Bt) kan være effektivt mot larver.
Dette middelet er mest virkningsfullt når larvene er små og aktivt spisende.
Gjenta behandling for å dekke nye generasjoner.

Kjemisk bekjempelse

Insektmidler kan brukes, men bør være siste utvei.
Behandling må skje når larvene er synlige, og middelet må trenge inn i busken.
Gjenta ved behov, da flere generasjoner kan dukke opp gjennom sesongen.

Hvor i Norge er buksbomsmøllarver mest vanlig?

De første funnene ble gjort på Østlandet, spesielt i Oslo-området.
De har siden spredt seg til flere deler av Sør-Norge, særlig langs kysten der klimaet er mildere.
I kaldere deler av landet er angrep mindre utbredt, men spredningen øker jevnt.
Import av smittede planter er en viktig årsak til at arten sprer seg raskt.