Målerlarver (også kalt «bladrullere» eller «målere») er larver av sommerfugler i familien Geometridae. De er kjent for sin karakteristiske måte å bevege seg på, hvor de «måler» seg frem – derav navnet. I Norge er flere arter vanlige, inkludert stor frostmåler (Operophtera brumata) og vanlig måler (Epirrita autumnata). I denne artikkelen ser vi på hvordan målerlarver identifiseres, hvor og når de opptrer, og hvordan man kan oppdage og bekjempe angrep.
Hvordan ser målerlarver ut?
Målerlarver er larvestadiet til sommerfugler i familien Geometridae. De kjennetegnes ved sin karakteristiske bevegelige måte å «måle» seg frem på, siden de mangler flere av de midtre beinparene. Larvene er vanligvis grønne, brune eller grå med langsgående striper eller flekker som gir dem god kamuflasje blant blader og kvister. De fleste blir 2–3 cm lange.
Noen arter har små hår eller pigger, mens andre er glatte. Larvene til stor frostmåler (Operophtera brumata), for eksempel, er slanke og grønne med lyse striper, noe som gjør dem vanskelige å få øye på i løvverket.
Hvor trives målerlarver?
Målerlarver trives best i løvskoger, hager, parker og frukthager – alle steder med tett vegetasjon. I Norge finnes de særlig i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, samt langs kysten av Vestlandet, der klimaet og vegetasjonen gir gode forhold.
Ulike arter foretrekker ulike vertsplanter. Stor frostmåler angriper gjerne epletrær, kirsebær og rips, mens andre arter finnes på løvtrær som bjørk, eik og rogn.
Hvordan oppdager man angrep av målerlarver?
Angrep merkes ofte først ved skader på bladverk: hull, oppspiste kanter eller helt avløvde skudd. Kraftige angrep i frukthager kan føre til dårlig fruktutvikling og svekket vekst. I naturen kan alvorlige angrep føre til omfattende avløving av trær i enkelte sesonger.
En effektiv måte å påvise målerlarver på, er å riste greiner over et hvitt laken eller ark og se om larver faller ned. Dette fungerer særlig godt tidlig på dagen, når larvene er mest aktive.
Hva er livssyklusen til målerlarver?
Målerlarver har fullstendig forvandling. Voksne sommerfugler legger egg om høsten, og eggene overvintrer og klekkes om våren. Larvene spiser i noen uker før de forpupper seg, ofte i jorden eller i barksprekker.
De voksne insektene, som ofte lever kun i noen få dager, kommer frem sent på høsten. Hos arter som stor frostmåler er hunnene vingeløse og kravler opp langs trestammer for å legge egg.
Hvordan kan man forebygge angrep?
Forebygging handler om å gjøre miljøet mindre egnet for egglegging og oppvekst:
-
Tynne ut tette busker og trær for å redusere skjulesteder.
-
Fjerne nedfallsløv og råtten frukt hvor larver og pupper kan overvintre.
-
Bruke planter som ikke er attraktive for målerlarver i hagen.
I tillegg kan limringer plasseres rundt trestammer om høsten for å hindre at de vingeløse hunnene når opp til kronen.
Hvordan bekjemper man målerlarver?
Små angrep kan håndteres ved å fjerne larvene for hånd eller beskjære skudd. I større skala, som i frukthager, kan man bruke biologisk bekjempelse med bakterien Bacillus thuringiensis (Bt), som er effektiv mot larver og skånsom for nyttedyr.
Kjemiske plantevernmidler kan brukes ved alvorlige angrep, men dette krever forsiktighet og bør utføres i tråd med regelverket for plantevernmidler i Norge. Behandling er mest effektiv på våren, i april–mai, når larvene er unge og mest sårbare.
Hvor i Norge er målerlarver mest vanlige?
Målerlarver finnes i hele landet, men størst tetthet er observert i sørlige og østlige deler av Norge, spesielt i lavlandet og i områder med fruktdyrking som Hardanger, Telemark og Østfold. I skogsområder rundt Oslofjorden og langs Sørlandet er visse arter svært vanlige. I enkelte år kan det forekomme masseutbrudd i fjellskog, særlig av arten vanlig høstmåler (Epirrita autumnata).