Denne artikkelen forklarer hvordan du identifiserer viklere (Tortricidae), hvor i Norge de forekommer, hvilke skader de og larvene deres kan forårsake i hager, frukthager og natur, samt hvordan du best forebygger og bekjemper dem.
I Norge brukes betegnelsen viklere om en stor familie av små sommerfugler, deriblant flere skadedyr. Vanlige arter som skaper problemer er blant annet eplevikler, plommevikler og rosenvikler. Larvene omtales ofte som viklerlarver, fruktlarver eller bladrullere, avhengig av hvilken art og vertsplante det gjelder.
Hvordan ser viklere og viklerlarver ut?
Voksne viklere er små sommerfugler, vanligvis 1–1,5 cm lange, med brede og trekantede vinger. De er ofte brun- eller gråaktige og har kamuflasjefargede mønstre. De flyr som regel om natten.
Larvene er små (1–2 cm), har tydelig hode og bein, og kan være grønne, kremfargede eller rosaaktige – avhengig av art og alder. Mange viklerlarver lever skjult i sammenrullede blader, i frukter eller blomster, hvor de spinner silketråder og gnager på plantemateriale.
Hvor finnes viklere i Norge?
Viklere finnes i hele Norge, men er særlig vanlige i Sør- og Øst-Norge, hvor det finnes frukttrær og blomstrende busker. De forekommer både i private hager, frukthager, parker og skogkanter.
Typiske vertsplanter:
-
Eple, pære, plomme og kirsebær
-
Solbær, rips og stikkelsbær
-
Roser og prydplanter
-
Løvtrær som eik, bjørk, hassel og rogn
-
Blomstrende busker i hekk og villvegetasjon
Hvordan oppdager man viklerangrep?
Larvene lever ofte skjult, og angrep oppdages vanligvis først når skade på frukt, blader eller skudd er synlig.
Vanlige tegn:
-
Hull i epler eller plommer med brune ekskrementer inni
-
Visne eller deformerte skudd på unge greiner
-
Blader som er rullet sammen og holdes på plass av spinn
-
Frukt som råtner fra innsiden
-
Larver som ligger inne i frukt eller mellom bladverk
-
Redusert fruktutvikling og tidlig bladfall ved sterke angrep
Hvilke viklerarter er mest problematiske?
Flere viklerarter gjør skade i norske hager og frukthager. Noen av de mest kjente inkluderer:
-
Eplevikler (Cydia pomonella) – en av de mest alvorlige skadedyrene i epletrær. Larven borer seg inn i eplet og etterlater ganger fylt med ekskrementer.
-
Plommevikler (Grapholita funebrana) – angriper plommer og lager lignende skader som eplevikleren.
-
Rosenvikler (Archips rosana) – angriper knopper og blader på roser og fruktbusker. Ruller blader sammen med spinn.
-
Bladvikler-arter (div. Tortrix og Choristoneura) – finnes på mange løvtrær og prydvekster og kan ved masseforekomst føre til avløving.
Hva er viklernes livssyklus?
Viklernes livssyklus varierer noe mellom arter, men følger ofte dette mønsteret:
-
Egg – legges på blader, frukt eller skudd om våren eller forsommeren.
-
Larve – klekkes etter noen dager og gnager inne i frukten, mellom blader eller i skudd. Dette stadiet varer i 3–6 uker.
-
Puppe – utvikles i barksprekker, jorden eller blant blader. Puppen kan overvintre.
-
Voksen vikler – klekkes og parer seg, ofte om natten. Hunnene legger nye egg.
Noen arter har én generasjon per år, mens andre kan ha to, særlig i varme somre.
Hvordan forebygger man viklere?
Fjern angrepne frukter og blader
Plukk og destruer frukt med larveskader og blader som er rullet sammen eller inneholder larver. Dette hindrer videre spredning.
Rens opp i hagen
Fjern nedfallsfrukt og gammelt plantemateriale hvor pupper kan overvintre.
Beskjær tett vegetasjon
Lys og luft i treets krone gjør det vanskeligere for viklerne å trives og gjør det enklere å oppdage skader.
Tiltrekk naturlige fiender
Mange fugler, snylteveps og rovinsekter spiser viklerlarver. Unngå bredspektrede sprøytemidler som kan skade disse nyttedyrene.
Variasjon i plantevalg
Unngå monokultur og plant en variert hage for å redusere tiltrekningen på spesifikke skadedyr.
Hvordan bekjemper man viklere?
Feromonfeller
Brukes til overvåking av voksne hannviklere. I større frukthager brukes feromonforvirring for å hindre parring (seksuell forstyrrelse).
Biologisk bekjempelse
Bacillus thuringiensis (Bt) er en naturlig bakterie som virker effektivt mot unge larver uten å skade nyttedyr. Bør sprøytes i tørt vær når larvene er små.
Jordforstyrrelse
Noen arter forpupper seg i jorda. Lett jordbearbeiding på høsten kan redusere overvintrende pupper.
Manuell fjerning
I mindre hager kan du fjerne og destruere larver, rullede blader og skadet frukt for hånd.
Kjemisk bekjempelse
Kjemiske plantevernmidler bør bare brukes ved sterke angrep og i profesjonell sammenheng. I private hager bør dette unngås for å beskytte nyttedyr og miljøet.
Hvor i Norge er viklere mest utbredt?
Viklere er vanligst:
-
I frukthager og hager med epletrær, pæretrær og plommer
-
I gamle hager og parker med mange prydvekster og bærbusker
-
I Sør- og Øst-Norge hvor klimaet gir lengre vekstsesong
-
I områder med tett løvvegetasjon og begrenset fugleliv
-
I fruktområder med lite eller manglende overvåking
Ved å kombinere overvåkning, god hagehygiene, biologisk bekjempelse og støtte til nyttedyr, kan man holde viklerpopulasjonen under kontroll og sikre sunn frukt og frodig hagevekst.