Denne artikkelen forklarer hvordan du identifiserer frostmåleren (Operophtera brumata), hvor den forekommer i Norge, hvilke skader den kan forårsake i hager, frukthager og skogsområder, samt hvordan du forebygger og bekjemper den effektivt.
I Norge omtales arten som frostmåler, men larvene kalles også ofte målerlarver, knopporm eller forårslarver, avhengig av hvilken plante de angriper og årstiden.
Hvordan ser frostmåleren og dens larver ut?
Den voksne frostmåleren er en liten, brungrå nattsommerfugl. Hannen har tydelige vinger og flyr om høsten (typisk oktober–november). Hunnen har derimot svært reduserte vinger og kan ikke fly – hun kryper oppover trestammer for å pare seg og legge egg.
Larvene er grønne, tynne og opptil 2,5 cm lange. De har en karakteristisk «målende» bevegelse, der de bøyer kroppen i en bue når de forflytter seg – derfor kalles de ofte målerlarver.
Hvor finnes frostmåleren i Norge?
Frostmåleren er utbredt i store deler av Sør-Norge og oppover langs kysten til Trøndelag. Den er vanlig i løvskog, hager, parker og frukthager, spesielt der det finnes eik, bjørk, rogn, epletrær og annen løvvegetasjon.
Typiske leveområder:
-
Frukttrær som eple, pære og plomme
-
Løvtrær som bjørk, eik, rogn og hassel
-
Villahager med gamle trær
-
Løvskog og skogkanter
-
Alléer og grønne byområder med løvtrær
Hvordan oppdager man angrep av frostmålerlarver?
Skadene oppdages ofte i mai–juni, når larvene har klekket og begynner å spise. De angriper knopper, blader og blomster.
Vanlige tegn:
-
Trær med sparsom eller forsinket løvsprett
-
Blader med hull eller helt nedspiste bladflater
-
Blomsterknopper som visner eller deformeres
-
Tynne tråder med larver hengende ned fra grener
-
Stor aktivitet av meis eller andre insektetende fugler i trekronene
Ved kraftige angrep kan trærne avløves fullstendig i løpet av våren.
Hva er frostmålerens livssyklus?
Frostmåleren har én generasjon i året og følger denne syklusen:
-
Egg – legges på bark og greiner i november–desember
-
Larve – klekkes i april–mai og spiser blader, blomster og skudd i 4–6 uker
-
Puppe – dannes i bakken i juni og overlever sommeren i jorda
-
Voksen sommerfugl – hanner flyr i oktober–november, hunner kravler og parer seg
Eggene overvintrer på trærne og klekker tidlig om våren i takt med knoppåpning.
Hvordan forebygger man frostmåler?
Bruk limringer på trestammer
Sett opp limbelter rundt stammen i oktober for å hindre de vingeløse hunnene i å krype opp og legge egg. Limringen må fornyes ved behov og bør fjernes etter sesongen.
Beskjær trekronene
Åpne og luftige kroner gjør det vanskeligere for larvene å etablere seg og lettere å oppdage angrep.
Fjern løv og hageavfall
Rydd opp rundt trærne for å redusere overvintrende pupper i jorden.
Oppmuntre fugler
Meis og andre småfugler spiser store mengder larver. Heng opp fuglekasser og unngå bruk av sprøytemidler.
Unngå overgjødsling
Overdrevent saftige og myke blader er mer attraktive for larver. Bruk gjødsel med måte.
Hvordan bekjemper man frostmåler?
Manuell fjerning
I mindre hager kan du riste treet og samle larver på et laken under. Angrepne skudd og knopper kan også klippes bort.
Biologisk bekjempelse
Sprøyting med bakterien Bacillus thuringiensis (Bt) er effektivt mot unge larver. Midlet er skånsomt mot nyttedyr og må brukes når larvene er små (april–mai).
Jordforstyrrelse
Grav lett i jorden rundt treet på sensommeren for å forstyrre puppene og redusere klekkingen året etter.
Feromonfeller
Brukes mest i frukthager for overvåking. De tiltrekker hannene og gir oversikt over når flygingen starter.
Unngå kjemiske midler
Kjemiske sprøytemidler anbefales ikke i private hager og bør kun vurderes i kommersiell fruktproduksjon etter behov.
Hvor i Norge er frostmåleren mest utbredt?
Frostmåleren finnes særlig:
-
I Sørøst-Norge og langs kysten til Trøndelag
-
I hager med gamle frukttrær og løvtrær
-
I skogkanter og løvskoger
-
I urbane områder med variert beplantning
-
I områder med milde vintre, som gir høy overlevelse for eggene
Frostmåleren kan gi alvorlige skader på både frukttrær og prydbusker, men tidlig oppdagelse og biologisk bekjempelse gir god kontroll – spesielt i kombinasjon med naturens egne hjelpere som fugler og rovinsekter.