Meldugg er en plantesykdom forårsaket av ulike sopparter i familien Erysiphaceae. Den kjennetegnes ved et hvitt, pulveraktig belegg på blader, skudd og blomster. I Norge er meldugg vanlig på blant annet eple (Podosphaera leucotricha), drue (Erysiphe necator) og prydplanter som roser. I denne artikkelen ser vi på hvordan meldugg gjenkjennes, hvor og når den opptrer, og hvordan man kan oppdage og bekjempe angrep.
Hvordan ser meldugg ut?
Meldugg viser seg som et gråhvitt eller melaktig belegg på bladverk, blomster og unge skudd. Det kan ligne mel og lar seg ofte tørke eller gni lett av i begynnelsen. Etter hvert kan bladene krølle seg, bli misfargede eller tørke inn.
Utseendet varierer noe avhengig av vertsplanten, men det pulveraktige belegget er alltid tydelig. På epletrær får nye skudd et filtaktig dekke og danner smale, stive blader. På druer og roser kan også blomster og frukter bli angrepet.
Hvor trives meldugg?
Meldugg trives best under varme og tørre forhold med høy luftfuktighet om natten. I motsetning til mange andre sopper trenger ikke meldugg fritt vann for å etablere seg – det gjør den til et utbredt problem i norske drivhus, tette hager og frukthager med dårlig luftgjennomstrømning.
I Norge forekommer meldugg over hele landet, men er mest utbredt i Sørøst-Norge, på Vestlandet og i områder med tett hagebruk og fruktdyrking.
Hvordan oppdager man angrep av meldugg?
Symptomene starter ofte på unge blader og skudd, der man ser hvitt belegg som brer seg raskt. Angrepne blader kan misfarges, vri seg og visne. På frukttrær reduseres fruktsettingen, og fruktene kan få misdannelser eller sprekker.
På prydplanter og i drivhus blir blomstringen dårligere, og planter svekkes. Meldugg er lett å kjenne igjen når man vet hva man ser etter.
Hva er melduggens livssyklus?
Melduggsopper overvintrer enten som hvilesporer (kleistothecier) på dødt plantemateriale eller som mycel i knopper og barksprekker. Når temperaturen stiger om våren, aktiveres soppen og produserer konidier (smittebærende sporer), som spres med vinden.
Under gunstige forhold kan det oppstå flere infeksjonssykluser i løpet av én vekstsesong. Hvilesporer dannes igjen om høsten og sørger for overvintring.
Hvordan kan man forebygge angrep?
Forebygging handler om å skape dårlige forhold for soppen:
-
Velg sorter som er resistente eller tolerante mot meldugg, spesielt for eple og drue.
-
Sørg for god lufting og luftig planting.
-
Unngå overvanning og vann på blader, særlig i drivhus.
-
Fjern infisert plantemateriale og beskjær tett vekst.
Limringer og mekanisk beskjæring kan bidra til å redusere spredning i hager og småskala fruktdyrking.
Hvordan bekjemper man meldugg?
Mindre angrep kan holdes i sjakk ved manuell fjerning av syke blader og skudd. I økologisk dyrking benyttes ofte svovelpreparater eller biologiske midler med Bacillus subtilis eller Ampelomyces quisqualis.
Kjemiske midler kan brukes i profesjonell dyrking, men kun etter behov og i tråd med norske plantevernregler. Behandling bør starte tidlig i sesongen når de første symptomene vises, og gjentas jevnlig ved behov.
Hvor i Norge er meldugg mest vanlig?
Meldugg forekommer i hele landet, men spesielt i Sør-Norge og langs kysten, hvor klimaet er mildere og vekstforholdene gunstige. Fruktdistrikter som Hardanger, Telemark og Indre Østland har særlig utfordringer med eplemeldugg. I hager og veksthus sees angrep ofte på roser, agurk og vinranke, spesielt i perioder med mye varme og dårlig luftsirkulasjon.