Røyskatt – Identifikasjon, forekomst og bekjempelse

Røyskatt (Mustela erminea), også kjent som hermelin, er et lite rovpattedyr i mårdyrfamilien. Den er kjent for sin karakteristiske pels som skifter mellom brun om sommeren og hvit om vinteren, med unntak av den svarte halespissen. Røyskatten spiller en viktig rolle i norsk natur som predator på smågnagere, men kan også skape problemer dersom den tar høns eller andre husdyr.

Hvordan ser en røyskatt ut?

Hvilke kjennetegn gjør den lett å identifisere?

  • Lengde: 17–33 cm (kropp), med en hale på 8–12 cm.

  • Vekt: 150–450 gram, hunner er betydelig mindre enn hanner.

  • Sommerpels: brun på ryggen, hvit på magen.

  • Vinterpels: helt hvit, bortsett fra den svarte halespissen.

  • Kroppsformen er slank med korte bein, tilpasset til å jakte i trange ganger og under snø.

Hvordan skilles den fra andre mårdyr?

  • Kan forveksles med snømus (Mustela nivalis), men røyskatt har alltid svart halespiss og blir større.

  • Kroppen virker mer kraftig enn snømusa, som er den minste mårdyrarten i Norge.

Hvor lever og trives røyskatt?

Hvilke habitater foretrekker den?

  • Vanlig i skog, jordbruksområder, fjell og kystlandskap.

  • Trives der det er god tilgang på smågnagere.

  • Lager hi under steiner, røtter, uthus eller i gamle museganger.

Hvor i Norge finnes røyskatten?

  • Røyskatt finnes over hele Norge, inkludert på Svalbard.

  • Mest tallrik i områder med store smågnagerbestander.

  • Bestanden varierer i takt med sykluser i gnagerbestanden.

Hvordan oppdager man spor etter røyskatt?

Hvilke tegn bør man se etter?

  • Avlange fotspor i snø eller jord, ofte i hoppende mønster.

  • Ekskrementer med hår og beinrester fra byttedyr.

  • Kadavre av mus, fugler eller høns som er drept med bitt i nakken.

  • Høner eller kaniner i bur kan være spesielt utsatt om de ikke er godt sikret.

Når er røyskatten mest aktiv?

  • Aktiv hele året, men mest i skumring og om natten.

  • Kan være svært mobil og vandre over store områder i jakt på føde.

Hva er livssyklusen til røyskatt?

Reproduksjon

  • Paring skjer midtsommer, men implantasjonen av det befruktede egget utsettes (forsinket drektighet).

  • Ungene fødes om våren året etter, vanligvis 4–9 i et kull.

  • Ungene er avhengige av moren i flere uker før de begynner å jakte selv.

Levetid

  • I naturen lever røyskatt sjelden mer enn 1–2 år på grunn av predasjon og harde levevilkår.

  • Noen individer kan bli opptil 7–8 år gamle.

Hvordan unngå problemer med røyskatt?

Sikring av fjærfe og husdyr

  • Sørg for tette hønsehus uten åpninger større enn 2 cm.

  • Bruk netting med små masker rundt bur og innhegninger.

  • Fjern matkilder som kan tiltrekke smågnagere, siden disse trekker til seg røyskatt.

Tilrettelegging i hagen

  • Rydd vekk gamle planker, steinhauger og rusk der røyskatten kan gjemme seg.

  • Hold kompost og avfall sikret for å unngå å trekke til seg byttedyr.

Hvordan bekjempe røyskatt hvis den blir et problem?

Forebyggende tiltak

  • God bygningssikring er det viktigste.

  • Reduser tilgang på smågnagere i nærheten av hus og fjøs.

Feller og jakt

  • Røyskatt er jaktbar art i Norge.

  • Fangst med feller kan gjøres der de gjør skade, men dette krever kunnskap og følger egne regelverk.

  • Jakt og fangst bør bare utføres av personer med erfaring eller profesjonell hjelp.

Profesjonell skadedyrkontroll

  • I tilfeller der røyskatten gjentatte ganger angriper husdyr, kan skadedyrfirma bistå med råd eller fjerning.

  • Profesjonelle kan vurdere både sikringstiltak og lovlig fangst.

Hvor i Norge er røyskatt mest problematisk?

  • Hovedsakelig i jordbruksområder der høns eller kaniner holdes.

  • I fjell- og skogsområder gjør den liten skade og har en viktig økologisk funksjon som rovdyr på mus og lemen.

  • På Svalbard er den en av få naturlige predatorer og spiller en viktig rolle i økosystemet.