Muldvarpen (Talpa europaea) er et underjordisk pattedyr som lever av insekter, meitemark og larver. Den regnes ikke som et skadedyr fordi den ikke gnager på planter, men den kan likevel være svært plagsom – særlig i plener, hager, golfbaner og jordbruksarealer – på grunn av sine karakteristiske jordhauger og underjordiske ganger. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan du gjenkjenner muldvarp, hvor den trives, og hvilke tiltak som er mest effektive for å forebygge og bekjempe den.
Hvordan ser en muldvarp ut?
Muldvarpen er lett gjenkjennelig på utseendet – selv om den sjelden sees over bakken:
-
Lengde: 11–16 cm
-
Vekt: 60–130 gram
-
Kort, sylindrisk kropp
-
Fløyelsmyk, mørk grå eller svart pels
-
Små øyne og ører, nesten usynlige
-
Kraftige forlabber med brede graveklør
-
Kort hale med følehår
Den er nesten blind, men har svært god følelse i snute og værhår.
Hvor trives muldvarpen?
Muldvarpen finnes over store deler av Sør-Norge og trives spesielt i:
-
Myk, fuktig jord som er lett å grave i
-
Hager, blomsterbed og plener
-
Enger og beitemark
-
Golfbaner, kirkegårder og parker
-
Åkrer med gras eller grønnsaker
Den unngår veldig sandholdig, steinete eller vannmettet jord, og finnes sjelden i fjellområder eller på hard grunn.
Hvordan oppdager man muldvarp?
Det tydeligste tegnet på aktivitet er:
-
Muldvarphauger – små, runde jordhauger som oppstår når dyret graver nye tunneler
-
Ujevnt underlag, ofte i lange linjer der gangene følger et bestemt mønster
-
Planter som visner eller løsner, når røttene får for lite jordkontakt
-
Ganger som kollapser når man trår på dem
Muldvarpen er aktiv hele året, men mest synlig i vår og høst når den graver nye ganger.
Hva er muldvarpens livssyklus?
Muldvarpen lever stort sett alene og har faste territorier:
-
Paring skjer i februar–mars
-
Hunnen går drektig i ca. 4 uker
-
Føder 3–6 unger i mai–juni
-
Ungene forlater reiret etter 4–5 uker og etablerer egne territorier
En voksen muldvarp kan grave opp til 20 meter tunnel per dag.
Hvordan forebygger man muldvarp?
Det finnes ingen garanti mot muldvarp, men du kan gjøre området mindre attraktivt:
-
Hold jorda tørrere – for mye fukt gir flere meitemark og lokker muldvarpen
-
Skap vibrasjoner og støy – regelmessig aktivitet i hagen virker avskrekkende
-
Unngå tett gress og uforstyrrede områder
-
Bruk ultralyd- eller vibrasjonsapparater nedgravd i bakken
-
Ved ny plen: legg muldvarpnett under torven
Forebygging fungerer best før dyret har etablert seg.
Hvordan bekjemper man muldvarp?
1. Feller
Dette er den mest effektive metoden for bekjempelse:
-
Bruk slagfeller eller rørfeller, plassert direkte i aktive ganger
-
Gangene lokaliseres ved å stikke med en pinne og observere ferske hauger
-
Fellen dekkes med jord og et lokk for å holde det mørkt
-
Sjekk fellen daglig og håndter fangsten i tråd med dyrevelferdsloven
2. Røyk- og gasspatroner
-
Brukes i aktive ganger, men må håndteres med forsiktighet
-
Ikke tillatt i alle områder – sjekk lokale forskrifter
-
Bør ikke brukes nær vannkilder eller der barn/ kjæledyr ferdes
3. Profesjonell hjelp
-
På større arealer (f.eks. kirkegårder, golfbaner, parker) kan du kontakte skadedyrfirma
-
Bekjempelse må skje i henhold til dyrevelferdsloven
-
Bruk av gift er forbudt i Norge mot muldvarp
Hvor i Norge er muldvarp vanligst?
Muldvarp finnes i:
-
Østlandet, Sørlandet og deler av Midt-Norge
-
Bestander er vanlige i jordbruksområder med fuktig, moldrik jord
-
Hager og parkanlegg med god jordstruktur
-
Sjeldnere i Vestlandet og nesten fraværende i Nord-Norge
Bestander varierer med sesong, fuktighet og matkilder.
Viktig: Muldvarp gjør nytte i naturen ved å spise skadelige insekter og lufte jorda, men kan være en stor plage i vedlikeholdte grøntområder. Det beste tiltaket er tidlig innsats og målrettet fellebruk kombinert med forebygging.