Mår er en fellesbetegnelse for flere rovpattedyr i mårfamilien (Mustelidae), kjent for sine smidige kropper, buskete haler og nattaktive livsstil. I Norge brukes begrepet «mår» som oftest om to nært beslektede arter: husmår (Martes foina) og skogsmår (Martes martes). Begge artene spiller viktige roller i økosystemet som effektive jegere av smågnagere og fugler, men de har ulike leveområder og atferd. Denne artikkelen gir en samlet oversikt over mår i Norge, og forklarer forskjellen mellom husmår og skogsmår.
Hvordan ser en mår ut?
Mår har følgende kjennetegn:
-
Slank, fleksibel kropp med korte bein
-
Spiss snute og runde ører
-
Lang, buskete hale
-
Mørkebrun pels med en tydelig strupeflekk
Kroppslengden er vanligvis 40–55 cm, med en hale på rundt 20–25 cm. De to artene er svært like, men kan skilles fra hverandre på noen få, men viktige trekk.
Hva spiser mår?
Mår er altetende rovdyr med overvekt av animalsk føde. De lever hovedsakelig av:
-
Smågnagere som mus og rotter
-
Fugler og egg
-
Insekter og meitemark
-
Bær og frukt (spesielt om høsten)
-
Åtsler og i noen tilfeller matavfall (særlig husmår)
De er dyktige klatrere og jegere både i trær og på bakken.
Hvor lever mår?
Mår lever som regel alene og er sterkt territorielle. De bruker hulrom i trær, steinrøyser, gamle fuglereir eller bygninger som hi og hvilesteder.
Begge arter er nattaktive og har store hjemmeområder. De beveger seg ofte lange avstander på leting etter mat og hi.
Hva er forskjellen på husmår og skogsmår?
Husmår og skogsmår er svært like i utseende og størrelse, men skiller seg tydelig på leveområder, pels og atferd.
| Kjennetegn | Husmår (Martes foina) | Skogsmår (Martes martes) |
|---|---|---|
| Strupeflekk | Hvit og ofte gaffelformet | Gul/oransje og avrundet |
| Levested | Tett på mennesker (loft, uthus) | Skogsområder, langt fra folk |
| Pels | Lysere brun og noe grovere | Mørkere, tettere og mykere |
| Lukt | Ofte sterk (urin i bygninger) | Svakere lukt, sjelden nær hus |
| Adferd | Tolererer mennesker, aktiv i boligmiljø | Sky, holder seg i vill natur |
Husmår er den du hører trampe på loftet, mens skogsmår som regel lever skjult i skogens ro.
Når er mår aktiv?
Mår er mest aktiv fra skumring til morgengry. Paring skjer i juli–august, men på grunn av forsinket fosterutvikling (forsinket implantasjon), fødes ungene først i mars–april året etter. Et kull består vanligvis av 2–5 unger.
Ungene vokser opp i hi laget av isolasjon, høy eller hulrom – i trær (skogsmår) eller på loft (husmår).
Hvordan oppdager man en mår?
Tegn på at det er mår i nærheten:
-
Lyder fra loft eller vegger om natten
-
Ekskrementer med bær, hår eller fjær
-
Ødelagt isolasjon, tyggemerker på kabler og rør
-
En stram lukt av urin og ekskrementer
-
Rester av fugl eller smådyr
Viltkamera er en effektiv metode for bekreftelse.
Er mår fredet?
Ja. Både husmår og skogsmår er fredet i Norge. Det er ikke lov å fange, drepe eller forstyrre mår uten spesiell tillatelse. Ved alvorlige skader må du kontakte Statsforvalteren for råd og eventuell fellingstillatelse.
Hvor i Norge finnes mår?
-
Skogsmår: Vanlig i skogområder over hele Sør-Norge, Trøndelag og deler av Nordland. Sjelden på åpne landbruksområder og i byer.
-
Husmår: Økende i bynære strøk, landsbyer og hytteområder, særlig på Østlandet og Sørlandet. Vanlig i eldre bygninger med tilgang til loft og uthus.