Bisamrotte (Ondatra zibethicus) er et mellomstort gnagerdyr som opprinnelig stammer fra Nord-Amerika. Arten ble innført til Europa på 1900-tallet og har siden spredt seg til mange land. I Norge er bisamrotte en uønsket fremmed art som kan gjøre skade på damanlegg, vannsystemer og jordbruksarealer, samtidig som den påvirker økosystemene negativt.
Hvordan ser en bisamrotte ut?
Hvilke kjennetegn har den?
-
Lengde: 25–40 cm kropp, med hale på 20–25 cm.
-
Vekt: 0,8–2 kg.
-
Pels: tett, brun til gråbrun og vannavstøtende.
-
Hodet: avrundet med små ører nesten skjult i pelsen.
-
Hale: flat fra sidene, naken og skjellkledd, brukes som ror når den svømmer.
Forskjell fra bever og brunrotte
-
Mindre enn bever, og halen er ikke flat ovenfra men fra sidene.
-
Større og kraftigere enn brunrotte, og mer tilpasset et liv i vann.
Hvor lever og trives bisamrotte?
Hvilke habitater foretrekker den?
-
Ferskvann: innsjøer, dammer, elver og kanaler.
-
Lager huler i elvebredder eller bygger hytter av planter i vannkanten.
-
Trives i områder med tett vegetasjon i vann og våtmarker.
Hvor i Norge finnes den?
-
Bisamrotte er observert i enkelte områder nær grensen til Sverige og Finland.
-
Kan etablere seg i vannrike områder dersom den ikke bekjempes.
-
Arten er klassifisert som fremmed og uønsket i Norge.
Hvordan oppdager man spor etter bisamrotte?
Hvilke tegn bør man se etter?
-
Synlige ganger eller huler i elvebredder og damkanter.
-
Store plantehytter bygget av siv og vannplanter.
-
Ekskrementer langs vannkanten.
-
Tydelige svømmespor i vann.
Når er den mest aktiv?
-
Mest aktiv i skumring og natt.
-
Kan sees svømmende på vannflater.
Hva er livssyklusen til bisamrotte?
Reproduksjon
-
Paring skjer om våren og sommeren.
-
Hunnen får 2–3 kull per år, med 5–10 unger i hvert kull.
-
Ungene er kjønnsmodne etter bare noen måneder.
Levetid
-
I naturen lever bisamrotte vanligvis 3–4 år.
-
Har høy reproduksjonsevne og kan spre seg raskt.
Hvordan unngå problemer med bisamrotte?
Skader og risiko
-
Undergraver elvebredder, dammer og jordvoller.
-
Kan skade jordbruksområder ved oversvømmelser og undergraving.
-
Påvirker vegetasjonen i våtmarker og konkurrerer med stedegne arter.
Forebyggende tiltak
-
Overvåkning av vassdrag og dammer for å oppdage tidlige bestander.
-
Fjern plantehytter og blokker innganger til huler.
-
Sørg for at dam- og vollanlegg er solide og uten svake punkter.
Hvordan bekjempe bisamrotte?
Jakt og fangst
-
I Norge er bisamrotte en uønsket art, og det er tillatt å felle den.
-
Feller og skyting brukes som bekjempelsesmetoder.
-
Fangst bør gjøres av erfarne jegere eller profesjonelle for å sikre effektivitet.
Profesjonell kontroll
-
Kommuner eller statlige myndigheter kan sette i verk bekjempelsesprogram.
-
Effektiv bekjempelse krever ofte koordinert innsats i større områder.
Hvor i Norge er bisamrotte mest problematisk?
-
Kan gjøre skade i grenseområder mot Sverige og Finland.
-
Potensielt problem i vannrike deler av Sør-Norge dersom arten etablerer seg.
-
Ikke utbredt i Norge i dag, men overvåkning er viktig for å hindre videre spredning.