Husmår – Identifikasjon, forekomst og bekjempelse

Husmår (Martes foina) er et nattaktivt rovdyr i mårfamilien som ofte søker tilflukt i bygninger som loft, uthus og garasjer. Selv om den er sky av natur, kan den forårsake store problemer for boligeiere – blant annet støy, lukt, skade på isolasjon og elektriske ledninger. I Norge er husmåren utbredt i store deler av Sør-Norge og langs kysten. I denne artikkelen ser vi på hvordan husmår identifiseres, hvor og når den opptrer, og hvordan man oppdager og forebygger angrep.

Hvordan ser en husmår ut?

Husmåren er omtrent på størrelse med en stor katt. Den har brungrå pels, buskete hale og en tydelig hvit strupeflekk som strekker seg ned over brystet – et kjennetegn som skiller den fra skogmåren, som har gul strupeflekk. Kroppen er 40–50 cm lang, og halen er 20–25 cm.

Måren etterlater seg ofte tydelige sportegn, som ekskrementer, bytterester (fuglefjær, bein), sterk lukt av urin, samt lyd fra tramping og krafsing – særlig om natten.

Hvor trives husmåren?

Husmårens foretrukne habitater er områder der den får ro og ly:

  • Loft, hulrom og isolasjon i hus og hytter

  • Låver, uthus og garasjer

  • Under takstein og bak panel

  • Bygninger i utkanten av byer, tettsteder eller skogkledde områder

Den er en dyktig klatrer og bruker blant annet trær, hekker og nedløpsrør for å komme opp til tak og loft.

Hvordan oppdager man en husmår?

Typiske tegn på at en husmår har tatt seg inn i en bygning:

  • Høylytt aktivitet om natten – tramping og kloring i tak og vegger

  • En stram, sur lukt fra urin og ekskrementer

  • Ekskrementer som ofte legges på samme sted (2–3 cm lange, krumme, med bær- og pelsrester)

  • Ødelagt isolasjon og gnageskader på ledninger og plastrør

  • Spor og hår i åpninger eller innganger til loft

I noen tilfeller kan den også forårsake skader på biler ved å krype inn i motorrom og bite over slanger og kabler.

Hva er husmårens livssyklus?

Husmåren parer seg i juli–august, men har forsinket fosterutvikling (forsinket implantasjon). Ungene fødes først i mars–april året etter. Et kull består vanligvis av 2–5 unger, som blir hos moren i opptil tre måneder.

Hunnen lager reir i isolasjon, høy, tekstiler eller lignende materiale – helst på loft eller i skjulte hulrom.

Hvordan kan man forebygge problemer med husmår?

Den mest effektive måten å forebygge husmår på er å hindre tilgang:

  • Tett alle åpninger større enn 4–5 cm i tak og fasade

  • Monter metallgitter foran ventiler, takluker og andre innganger

  • Fjern gamle reir og isolasjonsmaterialer som kan tiltrekke mår

  • Unngå å legge ut fuglemat, matavfall eller kompost som kan trekke den til eiendommen

Lyd- og luktbaserte skremsler har begrenset eller midlertidig effekt.

Hvordan bekjemper man husmår?

Husmår er fredet i Norge og omfattes av viltloven. Det betyr at man ikke kan jakte, felle eller skade den uten spesiell tillatelse:

  • Kontakt kommunen eller Statsforvalteren for råd ved alvorlige problemer

  • Fellefangst er kun tillatt etter søknad og må utføres humant av godkjent personell

  • Fysisk utelukking – altså å tette alle innganger – er ofte mest effektiv, men bør kun gjøres når man er sikker på at måren er ute

Det er forbudt å stenge inne dyr eller å ødelegge reir med unger.

Hvor i Norge er husmåren mest vanlig?

Husmår finnes i store deler av Sør-Norge, samt enkelte områder i Midt-Norge og langs kysten der det finnes god tilgang på mat og skjulesteder. Den er spesielt vanlig i landlige og bynære områder med eldre bebyggelse og løse tak- og veggkonstruksjoner. Aktiviteten er størst fra våren og utover sommeren, når måren etablerer reir og fostrer opp unger.