Syvsover (Glis glis), også kjent som hagesyver, er et lite pattedyr i syvsoverfamilien (Gliridae). Den stammer fra Mellom-Europa og er kjent for sin lange vinterdvale, som kan vare opptil sju måneder – derav navnet. I Norge er arten ikke naturlig utbredt, men kan forekomme sporadisk via import og i fangenskap. I områder der den finnes, kan syvsoveren gjøre skade ved å gnage på hus, isolasjon og lagret mat.
Hvordan ser en syvsover ut?
Hvilke kjennetegn har den voksne syvsoveren?
-
Kroppslengde: 13–18 cm, hale 11–15 cm.
-
Vekt: 80–150 gram om sommeren, men kan bli tyngre før vinterdvalen.
-
Pels: tett og grå, med lys underside.
-
Ører: runde og tydelige.
-
Øyne: store og mørke med svart “maske” rundt.
-
Hale: busket, lik ekornets.
Forskjell fra mus og rotter
-
Større og mer robust enn en husmus.
-
Mindre enn rotte, men med langt mer busket hale.
-
Ligner mest på et lite ekorn, men har ikke den samme hoppende bevegelsen.
Hvor lever og trives syvsoveren?
Naturlig habitat
-
Opprinnelig fra Mellom-Europa, med utbredelse fra Frankrike til Baltikum.
-
Trives i løvskog, hager og parker med mange frukttrær.
-
Bruker hulrom i trær eller hus som skjul.
Hvor finnes den i Norge?
-
Syvsover er ikke naturlig etablert i norsk natur.
-
Enkelte funn kan skyldes rømlinger fra fangenskap eller utilsiktet import.
-
Arten regnes som en fremmed art i Norge og overvåkes derfor nøye.
Hvordan oppdager man spor etter syvsovere?
Hvilke tegn bør man se etter?
-
Lyder: skraping og piping på loft eller i vegger om natten.
-
Ekskrementer: små, mørke og avlange, likner musebæsj men større.
-
Gnagespor: på ledninger, treverk og matemballasje.
-
Fotspor: små, runde med tydelige klør.
Når er de mest aktive?
-
Nattaktive i sommerhalvåret.
-
Sover i vinterdvale fra sen høst til tidlig vår.
Hva er livssyklusen til syvsoveren?
Reproduksjon
-
Paring skjer om sommeren.
-
Hunnen får 2–10 unger per kull.
-
Ungene fødes i reir i hulrom eller i bygninger.
Levetid
-
Kan leve opptil 8–9 år i naturen.
-
Bruker store deler av livet i dvale, opptil 7 måneder hvert år.
Hvordan unngå problemer med syvsovere?
Forebyggende tiltak i bygninger
-
Tett sprekker, ventiler og åpninger på loft og i kjellere.
-
Bruk finmasket netting foran lufteluker.
-
Oppbevar mat i tette beholdere.
-
Hold hus og uthus ryddige og uten lett tilgang på reirplasser.
I hagen
-
Fjern nedfallsfrukt og mat som kan tiltrekke dyr.
-
Rydd bort vedstabler og rot som kan brukes som skjul.
Hvordan bekjempe syvsovere ved angrep?
Mekaniske metoder
-
Bruk feller dersom syvsovere har tatt seg inn i bygninger.
-
Kontroller fellene jevnlig og håndter dyrene på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Profesjonell bekjempelse
-
Ved større problemer bør skadedyrfirma kontaktes.
-
Siden arten er en fremmed art, kan tiltak også kreve myndighetskontakt.
Kjemiske tiltak
-
Bruk av gift anbefales ikke og er i mange tilfeller ulovlig.
-
Fysiske og forebyggende metoder er mest effektive.
Hvor i Europa og Norge er syvsovere mest problematisk?
-
I Mellom-Europa kan de være et betydelig skadedyr i frukthager og hus.
-
I Norge er de ikke utbredt, men kan skape problemer i enkelttilfeller.
-
Risikoen er størst i områder der de holdes i fangenskap og kan rømme ut.