Bringebærbille - Identifisering, forekomst og bekjempelse

Bringebærbillen (Byturus tomentosus) er en liten, gulbrun bille som forårsaker store skader på bringebær og bjørnebær i Norge. Dens larver, som kalles «bringebærmark», angriper bringebær og gjør dem uspiselige for både mennesker og dyr. Denne artikkelen går gjennom hvordan bringebærbillen kan identifiseres, hvor den finnes i Norge, dens livssyklus og effektive metoder for å forebygge og bekjempe angrep i hagebruk og jordbruk.

Hvordan identifiserer man bringebærbillen?

Bringebærbillen er en liten, ovalformet bille på ca. 3,5–4,5 mm i lengde. Den har en brun eller gulbrun farge og er dekket av små, silkemyke hår som kan virke gråbrune etter hvert. Antennene har en tydelig, kølleformet avslutning, og kroppen er litt avrundet. Larvene, som gjør mest skade på bringebærene, er ca. 6–8 mm lange, gulbrune med et brunt hode, og de har tre par bein. På hvert kroppssegment har larven en mørkere plate, noe som kan gi den et stripete utseende.

Larvene lever inne i bringebærene og er ofte vanskelige å oppdage før bærene plukkes. Det er vanlig at bringebærplukkere finner disse små «bringebærmarkene» i bær som ser ellers friske ut.

Hvor i Norge finnes bringebærbillen?

Bringebærbillen er utbredt over hele Norge, fra sør til nord, spesielt i områder der bringebær og bjørnebær dyrkes, både i vill natur og i hager. Vestlandet og Sør-Norge opplever ofte store variasjoner i bringebærbillens populasjon fra år til år, avhengig av klima og mengden tilgjengelig bringebærbusker.

Spesielt sårbare for angrep er områder der det vokser mye villbringebær. Villbringebær kan fungere som en smittekilde for dyrkede bringebær, noe som gjør det utfordrende for hageeiere og yrkesdyrkere å kontrollere bestanden av bringebærbiller.

Hvordan unngår man bringebærbiller?

Det finnes flere forebyggende tiltak som kan redusere sjansen for angrep av bringebærbiller i bringebærhagen:

Fjern villbringebær: Hvis det finnes villbringebær i nærheten av bringebærhagen, kan disse fjernes etter blomstring for å redusere smittepresset og hindre spredning av bringebærbiller.
Jordbearbeiding om høsten: Ved å grave opp og vende jorda rundt bringebærbuskene på høsten, kan kokonger med bringebærbillens larver eksponeres for kulde og naturlige fiender, noe som kan redusere bestanden før neste vår.
Organisk dekke: Legg et lag med kompost, gress eller annet organisk materiale rundt bringebærbuskene. Dette gir bedre levekår for naturlige rovdyr som edderkopper og løpebiller, som kan hjelpe til med å kontrollere bestanden av bringebærbiller.
Insektnett: Dekker du bringebærplantene med insektnett, kan dette hindre bringebærbiller i å nå blomstene for å legge egg. Dette kan være spesielt nyttig i områder med mange bringebærbiller.

Hvordan bekjemper man bringebærbillen?

Hvis bringebærbillen allerede har angrepet plantene, finnes det ulike bekjempelsesmetoder som kan redusere bestanden og minimere skadeomfanget.

Feller med lokkemiddel

Luktstoff-feller: Det finnes feller som bruker spesifikke luktstoffer for å tiltrekke bringebærbiller. Feller med feromoner kan settes ut tidlig på våren før blomstring, slik at bringebærbillene fanges før de rekker å legge egg i bringebærblomstene.
Vita limfeller: Ved å sette opp limfeller rundt bringebærplantene, kan man fange bringebærbiller som tiltrekkes av den hvite fargen som imiterer blomster. Fellen settes opp med ca. fem meters avstand langs bringebærradene, noe som har vist seg å kunne redusere larveangrepene betydelig.

Manuell innsamling

Innsamling på kjølige morgener: Bringebærbillene er mindre aktive i kaldt vær. Ved å riste bringebærplantene om morgenen kan de voksne billene fanges i et fat med såpevann under planten, som hindrer dem i å unnslippe. Denne metoden kan være effektiv i mindre hager og bør utføres regelmessig i blomstringstiden.
Bær med larver: Hvis man oppdager bær med larver, kan disse fjernes fra plantene. Dette vil forhindre at larvene fullfører utviklingen sin og reduserer antall biller neste sesong.

Bruk av insektmidler

For yrkesdyrkere kan insektmidler være en løsning ved store angrep, men dette bør unngås i private hager der man også ønsker å ta hensyn til pollinatorer som bier. Naturlige insektsmidler, som pyretrum, kan brukes med forsiktighet og bør påføres på kvelden når biene er mindre aktive.

Sprøyting før blomstring: Sprøyting kan utføres rett før bringebærplantene blomstrer. Dette vil bidra til å kontrollere de voksne bringebærbillene uten å skade pollinatorene.

Hva er bringebærbillens livssyklus?

Å forstå bringebærbillens livssyklus er avgjørende for å kunne kontrollere bestanden på en effektiv måte:

Våren og tidlig sommer: De voksne bringebærbillene overvintrer i jorda og dukker opp når temperaturen stiger til ca. 15 °C. De voksne billene spiser pollen fra blomsterknopper på bringebær og andre tidligblomstrende trær, som rogn, før bringebærplantene blomstrer.
Egglegging i blomsterknopper: Etter paring legger hunnene egg i bringebærblomstene. Vanligvis legges ett egg per blomst, og disse klekkes i løpet av 1–2 uker, noe som gir en kontinuerlig tilførsel av larver.
Larvestadiet i bærene: Larvene begynner å spise på blomsterbunnen og frukten så snart de klekkes, og de fortsetter å spise seg gjennom bærfestet etter hvert som bærene modnes. Larvene kan ofte sees som små mark i modne bær.
Forpuppingsstadiet og overvintring: Etter ca. 4–7 uker i bærene slipper larvene seg ned til bakken og graver seg ned for å forvandle seg til kokonger. I Norge kan bringebærbiller ha en toårig livssyklus, der larvene overvintrer første året og fullfører utviklingen til voksen bille neste vår.

Hvilken skade forårsaker bringebærbillen?

Bringebærbillen forårsaker betydelig skade på både blomster og frukter:

Direkte skade på bær og blomster: De voksne billene gnager på blomsterknoppene, noe som kan føre til deformerte eller reduserte blomster og dermed færre bær. Larvene graver seg inn i bærene og etterlater skjemmende, mørke flekker og små hull som gjør bærene uegnet til konsum.
Sekundære infeksjoner: Skadene som bringebærbillens larver forårsaker, gir grobunn for sopp som gråskimmel, noe som fører til råtne bær. For yrkesdyrkere betyr dette et tap i avling og en betydelig reduksjon i bærenes holdbarhet.
Uønsket utseende og markinfisert bær: For forbrukere er larver i bærene et stort kvalitetsproblem. Bær med bringebærbillelarver kan ikke omsettes til ferskkonsum eller bearbeiding og må ofte kasseres.

Hvordan kan man oppdage bringebærbiller?

De første tegnene på bringebærbilleangrep inkluderer:

Gnageskader på blomster og blad: Små hull i blomsterknopper og unge blader kan indikere at bringebærbillene har begynt å spise på planten. Dette er et tidlig tegn på et potensielt angrep.
Misformede og flekkete bær: Når larvene har spist seg gjennom bringebæret, etterlater de mørke flekker og forkrøplede deler på bærene, noe som tydelig viser at bæret er infisert.
Tilstedeværelse av larver i bærene: De små, gulbrune larvene kan sees i modne bær under plukking eller ved klargjøring til syltetøy, og deres tilstedeværelse er en klar indikator på at bringebærbiller har angrepet avlingen.

Ved å bruke en kombinasjon av forebyggende tiltak, som jordbearbeiding, naturlige dekker og feller med lokkemiddel, kan man effektivt begrense bringebærbillebestanden i hagen.