Rapsglansbillen (Meligethes aeneus), en vanlig skadedyr i norsk landbruk, kan forårsake betydelige skader i oljevekster som raps og rybs. Den skader plantene ved å gnage på blomsterknopper, noe som kan redusere avlingen betraktelig. Artikkelen tar for seg hvordan man identifiserer og bekjemper rapsglansbillen samt hvor den typisk forekommer i Norge.
Hva er rapsglansbillen og hvordan ser den ut?
Rapsglansbillen er en liten bille, 2-2,5 millimeter lang, som kjennetegnes av sin glinsende, svartgrønne eller metalliske kropp. De voksne billene har klubbformede antenner med tre tydelige segmenter på enden. Larvene er gulhvite med brunt hode og har små mørke flekker på kroppen; de kan bli opptil 4 mm lange når de er fullvoksne.
I raps- og rypsfelt kan man ofte se rapsglansbillene i toppen av plantene, spesielt før blomstring, da de samler seg på knoppene for å spise pollen. På denne tiden kan det også være synlige gnagespor på blomsterknoppene, som kan bidra til å identifisere angrep.
Hvor finnes rapsglansbillen i Norge?
Rapsglansbillen finnes utbredt over hele landet, unntatt i Finnmark. Den trives best i landbruksområder og er særlig vanlig i regioner som dyrker oljevekster som raps og ryps, for eksempel på Østlandet, i Trøndelag og på Jæren. Rapsglansbillen tilbringer vinteren i jord og markdekke i nærheten av skogkanter, der den kan gjemme seg under løv eller i skogkanten, og kommer frem igjen om våren.
Hvordan ser rapsglansbilles livssyklus ut?
Rapsglansbillen har en generasjon per år. Etter å ha overlevd vinteren som voksen i jordlaget, blir de aktive når temperaturen stiger til rundt 8-10 °C. Når temperaturen når 10-15 °C, kan de begynne å fly mot raps- og rypsfelt, tiltrukket av duften fra plantene. Parring skjer når de voksne billene har funnet en vertsplante, og hunnene legger egg i knoppene i løpet av april til juni.
Eggene klekkes etter omtrent en uke, og larvene lever videre av pollen inne i knoppene. Etter to til tre uker, når larvene er fullvoksne, faller de til bakken og forpupper seg. De nye voksne billene dukker opp senere på sommeren, da de spiser pollen fra nærliggende planter før de går i dvale om høsten.
Hva slags skade forårsaker rapsglansbillen?
Rapsglansbillen skader raps og ryps på flere måter. De voksne billene gnager på blomsterknoppene, noe som kan føre til at knoppene faller av eller utvikles til tomme frøskulper. Når knoppene skades, kan planten danne flere sideskudd for å kompensere, noe som forlenger blomstringstiden og kan gjøre innhøstingen mer krevende.
Larvene som klekkes i knoppene spiser også pollen og kan skade reproduktive deler av blomsten når det er begrenset tilgang på mat. Ved omfattende angrep kan larvene gnage på stenglene, noe som fører til at toppblomstene visner og ikke utvikler frøskulper. Slike skader kan gi store avlingstap og påvirke avlingskvaliteten.
Hvordan kan man unngå angrep fra rapsglansbiller?
For å redusere angrep av rapsglansbillen kan forebyggende tiltak være effektive. Disse inkluderer:
- God vekstskifte: Raps bør ikke dyrkes for ofte i samme område, da dette kan føre til oppblomstring av skadedyret. Ved å variere vekstene reduseres muligheten for at rapsglansbillen overlever og formerer seg.
- Valg av sorter: Vinterraps er generelt mindre sårbar for rapsglansbiller, da denne blomstrer tidligere enn vårsådd raps, når billene er mindre aktive.
- Ogräsbekämpning: Ved å holde feltene fri for korsblomstrede ugress kan man hindre at rapsglansbiller overlever i nærheten av avlingene.
- Nabolag og kantvegetasjon: Kantsoner med naturlig vegetasjon kan gi ly til naturlige fiender av rapsglansbillene og bidra til en biologisk balanse som reduserer skadedyrets effekt.
Hvordan bekjemper man rapsglansbillen effektivt?
I tilfeller der forebyggende tiltak ikke er nok, kan det være nødvendig å bekjempe rapsglansbillen. Effektiv bekjempelse omfatter:
-
Insektmidler på riktig tidspunkt: Kjemisk bekjempelse med pyretroider eller andre insektmidler kan være aktuelt ved høye forekomster av rapsglansbiller. Det er viktig å bruke disse midlene på riktig tidspunkt og følge skadeterskler nøye for å minimere påvirkningen på nytteinsekter som parasittveps.
-
Skadeterskler: I vårraps brukes følgende skadeterskler:
- Tidlig knoppstadium: 0,5-1 biller per plante.
- Middels knoppstadium: 1-2 biller per plante.
- Sent knoppstadium: 2-3 biller per plante.
Overvåking av skadedyr i feltene kan gjøres med gule klebefeller eller visuell inspeksjon. Dette hjelper til med å avgjøre når man skal iverksette tiltak.
-
Naturlige fiender: Det finnes flere naturlige fiender som kan holde rapsglansbillen under kontroll. Dette inkluderer parasittveps, som legger egg i larvene, samt rovbiller og mikroorganismer. Redusert jordbearbeiding og bevaring av kantvegetasjon kan fremme disse fiendene og bidra til å holde rapsglansbillene i sjakk.
-
Biologiske metoder: Studier har vist at insektpatogene sopper og nyttenematoder kan være effektive i å redusere rapsglansbillepopulasjoner ved å øke dødeligheten blant billene gjennom vinteren. Ved å så inn undersådd kløver kan man også tilrettelegge for rovinsekter og nyttenematoder som angriper rapsglansbillen.
-
Bruk av klebefeller: Gule klebefeller plassert i rapsfeltene kan tiltrekke seg og fange rapsglansbiller, noe som kan hjelpe til å overvåke og redusere bestandene.
Hvilke naturlige fiender har rapsglansbillen?
Rapsglansbillen har flere naturlige fiender som spiller en viktig rolle i å kontrollere dens antall. Parasitveps legger eggene sine i rapsglansbillens larver, noe som forhindrer larvene i å utvikle seg til voksne individer. Rovinsekter, som rovbiller, nematoder og mikroorganismer som insektsoppsykdommer, kan også redusere rapsglansbillebestandene betydelig.
Ved å la kantsoner stå urørt kan landbruket dra nytte av økt biologisk mangfold som tiltrekker og fremmer disse naturlige fiendene. Slik opprettholdes et naturlig kontrollsystem i feltene, og man reduserer behovet for kjemiske bekjempelsesmidler.
Kan rapsglansbillen skade prydplanter og hagevekster?
Selv om rapsglansbillen primært skader raps og ryps, kan den også forekomme i store mengder på prydplanter og andre gulblomstrede hagevekster. Den kan skade knopper og blomster på planter som erteblomster, roser og georginer. I hager utgjør de imidlertid sjeldent en alvorlig trussel, men de kan påvirke utseendet på plantene ved å spise pollen og gnage på blomsterknoppene.
Enkelte år kan store mengder rapsglansbiller forville seg innendørs ved at de følger med blomster inn i huset. Disse kan enkelt fjernes med støvsuger, da de ikke gjør skade innendørs.
Er det mulig å forhindre angrep av rapsglansbiller i hagen?
For å minimere antallet rapsglansbiller på prydplanter i hagen kan følgende tiltak benyttes:
- Fjerne blomsterrester tidlig: Ved å fjerne planterester fra kålvekster i hagen kan man redusere forekomsten av rapsglansbiller neste sesong.
- Plante alternative planter: Noen hageeiere velger å unngå planter som tilhører kålfamilien for å redusere tiltrekningen av rapsglansbiller.
- Naturlige barrierer: Planter som lavendel kan bidra til å avskrekke rapsglansbiller, siden lavendelens duft virker avstøtende på dem.
Rapsglansbillen er en betydelig utfordring for norsk landbruk, men med gode overvåkings- og bekjempelsesstrategier, kan man holde denne skadedyret under kontroll.