Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) er et av de mest kjente skadeinsektene på potetplanter. Den stammer fra Nord-Amerika, men har spredt seg til store deler av Europa og Asia. Billen er kjent for å kunne gjøre enorme skader på potetåkre ved å spise blader og stilker. I Norge er koloradobillen en karanteneskadegjører, og funn skal straks meldes til Mattilsynet.
Hvordan ser en koloradobille ut?
Kjennetegn hos voksne biller
-
Lengde: 10–12 mm.
-
Kropp: oval og hvelvet.
-
Farge: gul med fem svarte striper på hver dekkvinge.
-
Hodet og forkroppen har svarte flekker.
-
Flygedyktig og kan spre seg raskt til nye områder.
Hvordan ser larvene ut?
-
Oransje til rød kropp med svarte prikker langs sidene.
-
Bløte og krumbøyde med kraftige kjever.
-
Vokser seg store og spiser enorme mengder bladverk før de forpupper seg i jorden.
Hvor lever og trives koloradobillen?
Hvilke planter angriper den?
-
Angriper først og fremst potet (Solanum tuberosum).
-
Kan også gå på andre planter i søtvierfamilien, som tomat, aubergine og paprika.
Hvilke miljøforhold fremmer spredning?
-
Varmt og tørt sommervær gir gode forhold for billen.
-
Eggene klekkes raskere og larvene utvikler seg raskt i varme klima.
Hvor i Norge finnes den?
-
Koloradobille er ikke etablert i Norge, men enkelttilfeller dukker opp nesten hvert år, særlig i Sør-Norge.
-
Billene kommer vanligvis med vindstrømmer fra kontinentet eller med importerte varer.
-
Alle funn i Norge blir bekjempet raskt for å hindre etablering.
Hvordan oppdager man angrep av koloradobille?
Hvilke tegn bør man se etter?
-
Eggsamlinger på undersiden av potetblader (gule, ovale egg i klynger).
-
Larver som sitter i grupper og spiser bladverk.
-
Planter som raskt mister blader og ser avgnagd ut.
-
Voksne biller på bladene, lett synlige med de karakteristiske stripene.
Hvor raskt kan skaden utvikle seg?
-
Larvene kan avløve hele potetplanter i løpet av få dager.
-
Store angrep kan ødelegge hele åkre og redusere avlingen dramatisk.
Hva er livssyklusen til koloradobille?
Utviklingsstadier
-
Egg: Legges i klynger på undersiden av blader.
-
Larve: Fire utviklingsstadier, der larven blir stadig større og mer glupsk.
-
Puppe: Utvikles i jorden.
-
Voksen bille: Lever i flere måneder og kan overvintre i jorden.
Hvor mange generasjoner per år?
-
I varme land kan billen få 2–3 generasjoner per sesong.
-
I Norge kan den kun rekke én generasjon dersom den ikke bekjempes.
Hvordan unngå problemer med koloradobille?
Forebyggende tiltak i hager og jordbruk
-
Undersøk potetplanter jevnlig, særlig på varme sommerdager.
-
Fjern og destruer egg, larver og voksne biller hvis de oppdages.
-
Ikke flytt jord, planter eller poteter fra områder med funn.
Offisielle tiltak
-
Alle funn i Norge skal meldes til Mattilsynet.
-
Områder med påvist bille blir overvåket og behandlet for å hindre spredning.
Hvordan bekjempe koloradobille ved angrep?
Mekaniske metoder
-
Håndplukking av biller, larver og egg er effektivt i små hager.
-
Knus eggklynger på bladundersider.
-
Samle biller i en bøtte med såpevann for å drepe dem.
Biologiske og kjemiske metoder
-
I land der billen er etablert, brukes biologiske midler som bakterien Bacillus thuringiensis mot larver.
-
Kjemiske plantevernmidler finnes, men resistens er utbredt i mange land.
-
I Norge brukes kjemiske midler kun unntaksvis, og alltid under myndighetskontroll.
Hvor i Norge er koloradobillen mest problematisk?
-
Enkeltfunn registreres oftest i Sør-Norge, spesielt på Østlandet og Sørlandet.
-
Risikoen er størst i potetdyrkende områder nær kysten.
-
Heldigvis er billen ikke etablert permanent i Norge, men kontinuerlig overvåkning er nødvendig.