Jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) er en liten, men svært ødeleggende bille for jordbær-, bringebær- og bjørnebærdyrking i Norge. Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan man kan gjenkjenne jordbærsnutebillen, forebygge angrep, og hvilke metoder som finnes for å bekjempe den. Billen er særlig aktiv i Sør-Norge, på Vestlandet og i Trøndelag og trives godt i mildere klima, noe som kan forårsake store skader i jordbærhager.
Hvordan ser jordbærsnutebillen ut?
Jordbærsnutebillen er en liten, gråsvart bille som blir mellom 2 og 4 mm lang. Den kjennetegnes spesielt ved sin lange, karakteristiske snute, som utgjør nesten en tredjedel av kroppens lengde. På tuppen av snuten sitter kjevene som brukes til å gnage i blomsterknopper og blad.
Larvene, som utvikler seg inni blomsterknoppene, er hvite med et brunt hode og kan bli opptil 3,5 mm lange. De mangler ben, og kroppen er lett buet, noe som gjør dem vanskelige å oppdage siden de utvikler seg skjult inne i plantene.
Hvor forekommer jordbærsnutebillen i Norge?
Jordbærsnutebillen er vanlig i Sør-Norge og har i de senere årene også blitt utbredt på Vestlandet og i Trøndelag. I områder med mildt klima, som Innlandet, Møre og Romsdal og enkelte kystområder rundt Oslofjorden, har det vært meldt om betydelige angrep. Disse billene trives godt i jordbærhager, bringebærkratt og buskas med bjørnebær, samt i tilknytning til roser i hager og parker.
Hvordan lever jordbærsnutebillen?
Jordbærsnutebillen har en årlig livssyklus der voksne biller overvintrer under løv, jord eller annet plantemateriale, ofte i nærheten av jordbær- eller bringebærplanter. Når temperaturen om våren stiger til over 9-12 °C, blir billene aktive. I varmt vær (over 18 °C) er de spesielt aktive og begynner å spise på de unge bladene og blomsterknoppene. Etter paring legger hunnbillene sine egg i blomsterknoppene, en prosess som forårsaker stor skade på plantene.
Hver hunn kan legge opp til 250 egg, og hun biter gjerne av blomsterstilken etter eggleggingen. Dette avbryter vann- og næringstransporten til blomsten, noe som fører til at knoppen visner og faller av, noe som i stor grad reduserer avlingen.
Hvilke skader forårsaker jordbærsnutebillen?
Jordbærsnutebillens skade på jordbær, bringebær og andre planter i rosenfamilien skyldes hovedsakelig angrepene på blomsterknoppene. Når blomsterstilken bites over etter egglegging, faller knoppene av og hindrer dermed fruktdannelse. Dette betyr betydelige avlingstap, spesielt ved store angrep.
Skaden er synlig ved at blomsterknopper henger ned og visner, noe som etterlater små, mørke flekker på blomsten. I tillegg kan billene lage små gnagmerker på blader og blader. I noen tilfeller kan man også finne smale hull rundt fruktens stilk på modne bær, som også reduserer bærkvaliteten.
Hvordan kan man forebygge jordbærsnutebilleangrep?
Det er flere metoder for å forebygge jordbærsnutebilleangrep i hagen eller åkeren:
-
Planting på nytt sted: Unngå å plante jordbær på samme sted der det har vært jordbærsnutebilleangrep tidligere. Dette reduserer risikoen for at overvintrende biller angriper de nye plantene.
-
Fjern villbringebær og bjørnebærkratt: Jordbærsnutebillen kan spre seg fra ville bringebær- og bjørnebærbusker, så fjern slike nærliggende busker hvis de finnes i nærheten av jordbærplantene.
-
Dekk med agrylduk: For å beskytte nye jordbærplanter mot angrep kan du legge agrylduk over plantene tidlig på våren, før de første blomstene åpner seg. Duken forhindrer billene fra å nå blomsterknoppene, men må fjernes før blomstring for å sikre pollinering.
-
Bruk tidlige jordbærsorter: Tidlige jordbærsorter kan være mindre sårbare for angrep ettersom de blomstrer og setter frukt før billene når sitt høyeste aktivitetsnivå.
Hvordan kan man bekjempe jordbærsnutebillen?
Når et angrep er bekreftet, finnes det flere muligheter for bekjempelse, fra manuell fjerning til mer tekniske metoder.
Manuell bekjempelse
- Fjern og brenn angrepne knopper: Hvis du ser visne knopper med gnagemerker, bør disse fjernes og brennes for å drepe egg og larver.
- Innsamling av biller: Ved å riste plantene forsiktig kan man få billene til å slippe seg ned. De kan da samles opp og fjernes fra åkeren.
Mekanisk bekjempelse
-
Støvsuging av billene: Ved hjelp av en støvsuger eller spesialtilpasset traktormontert støvsuger kan man samle inn billene. I Norge har enkelte jordbærdyrkere, som i Valldal, brukt spesialbygde traktorstøvsugere som reduserer bestanden av jordbærsnutebiller med opptil 20 %.
-
Feller med feromoner: Bøttefeller med luktstoff kan brukes for å tiltrekke og fange jordbærsnutebillene. Fellen fylles med litt vann og såpe, som får billene til å drukne. Limfeller kombinert med luktstoff kan også brukes, men bøttefeller har vist seg å være mer effektive.
Biologisk bekjempelse
Det finnes per i dag ingen omfattende biologiske bekjempelsesmetoder for jordbærsnutebillen, men forskere i Norge har testet nyttenematoder og enkelte sopp som en mulig kontrollmetode. Videre studier kreves for å bekrefte effektiviteten av disse metodene.
Kjemisk bekjempelse
Det finnes få godkjente kjemiske midler mot jordbærsnutebille for hobbydyrkere. For kommersiell produksjon finnes noen få alternativer, men man må være forsiktig for å unngå kjemikalierester på bærene.
- Pyretrum: Dette insektsmiddelet er godkjent i noen jordbruksområder, men må brukes forsiktig for ikke å skade pollinerende insekter. Det bør påføres før blomstring og utenfor pollinerende insekters flyvetid.
Forskning og utvikling
I flere av Norges bærproduserende regioner, som i Valldal, har forskere og bærprodusenter søkt etter nye metoder for å kontrollere jordbærsnutebillebestanden. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving har de blant annet utviklet og testet ulike feller, støvsugere, og feromonfeller. Det arbeides også med utvikling av prosjekter for bedre overvåking av jordbærsnutebilleaktivitet og skademønster.
Hvordan kan man overvåke jordbærsnutebillen?
For å forstå omfanget av jordbærsnutebilleangrep kan flere metoder brukes til overvåkning:
-
Visuell inspeksjon: Undersøk blomsterknopper og blader regelmessig, spesielt før blomstringen starter. Se etter visne blomsterknopper eller små gnagmerker, som er tidlige tegn på jordbærsnutebilleangrep.
-
Bankeprøver: Denne metoden involverer å riste plantene over en lys overflate for å se hvor mange biller som slipper seg ned. Dette kan gi et raskt estimat av billens aktivitet.
-
Bøttefeller og limfeller med luktstoff: Ved å plassere bøttefeller mellom plantene kan man tiltrekke og fange biller, som gir en indikasjon på antall og aktivitet.
-
Klekkefeller: Klekkefeller kan også brukes for å overvåke bestanden av biller ved vårens start, slik at man får et bilde av årets populasjon før blomstringen.
Ved å kombinere flere av disse metodene kan norske jordbærdyrkere få en bedre forståelse av jordbærsnutebillens tilstedeværelse og aktivitet i feltet, og dermed sette inn effektive tiltak på riktig tidspunkt.